Man kan ikke akkurat karakterisere Arne Langnes (89) og avdøde Hans Sperre som skuddredde da de tok imot 800 spillere/ledere fra over 40 nasjoner og rekrutterte/organiserte 400 frivillige funksjonærer/linjedommere og leide inn 40 dommere fra ulike nasjoner en februaruke i det herrens år 1998 – året da også vinter-OL ble arrangert i Nagano og Norge vant 10 OL-gull, Kjetil Rekdal ble matchvinner da Norge slo Brasil 2-1 under VM i fotball, Oslo Lufthavn Gardermoen ble åpent og The Rolling Stones gjestet Valle Hovin i Oslo – og Sandefjord Badmintonklubb som gjennomførte 1.000 VM-kamper på én uke, eller 220 landskamper på én uke, eller 40 landskamper pr. dag med stor suksess og stødighet. For ett år!
SENTRALE: Arne Langnes (til venstre) og Hans Sperre var meget sentrale i Sandefjord BKs VM for landslag i Europa-sonen for både Thomas Cup (menn) og Uber Cup (kvinner). Foto: Skjermdump Sandefjords Blad.
- Ideen til VM for landslag kom fra Hans. Du vet - Hans var ikke særlig skvetten av seg. Han sa at han ville ha de beste badmintonspillerne i verden til Sandefjord. Samtidig kjente han sin egen begrensning rent administrativt og sa til meg: Og du Arne – du får ta deg av regien på mesterskapet.
- Omtrent slik ordla Hans seg til meg da han fikk denne ideen to-tre år før mesterskapet ble spilt i perioden 14.-21. februar 1998 - samme året som klubben ville fylle 50 år og NBF ville fylle 60 år, forteller den tidligere divisjonsdirektøren gjennom 40 år på Jotun, Arne Langnes, som pensjonerte seg året før mesterskapet. For dette ble nærmest en ny heltidsjobb for klubblegenden. Han bedyrer fortsatt at han sov godt om natten både i forkant av og under mesterskapet.
- Etter hvert ble flere og flere i klubben positive. NBF var også positive og støttet vårt kandidatur. Gleden sto i taket da NBF ble utpekt som arrangør av IBF med Sa BK som teknisk arrangør i skarp konkurranse med Italia. Først da skjønte vi hvor stort et slikt mesterskap og arrangement var. Og – la meg understreke at dette hadde ikke gått uten de 400 frivillige som på meget imponerende måte stilte opp, sier Sa BK-veteranen i dag snart 30 år etter gigantarrangementet – ifølge Sandefjord Blad ett av de største internasjonale og prestisjefulle idrettsarrangement på norsk jord etter OL på Lillehammer fire år tidligere, men langt flere både land og deltagere enn under VM på ski i Trondheim i 1997.
STERKE PERSONLIGHETER
I en kommentar i Sandefjord Blad, skrevet av Jan «Jaffen» Abrahamsen på åpningsdagen av VM, hyllet journalisten duoen Langnes og Sperre:
«Arne Langnes og Hans Sperre er begge sterke personligheter, forskjellige – til dels svært forskjellige – men med stor gjensidig respekt for hverandres kompetanse. I drivkraften – parallelt med kontinuiteten og stabiliteten de to representerer – og måten de utfyller hverandre på, ligger nok en vesentlig årsak til klubbens suksess. Og den ånden de representerer har utvilsomt smittet over på en lang rekke av klubbens medlemmer. Det er nemlig adskillige flittige medspillere i Sandefjord BK, som ved oppofrende innsats gjennom en lang årrekke har muliggjort klubbens mange store arrangementer, og som nok en gang er helt nødvendige for å gjennomføre kommende ukes gigantarrangement. Langnes/Sperre er de første til å innse det – og berømme andres innsats.»
«Det er ca. 400 funksjonærer/linjedommere som den kommende uken skal legge forholdene optimalt til rett for anslagsvis 800 spillere og ledere fra 43 nasjoner, gir en pekepinn på nødvendigheten av det. Dog er det neppe noen som er uenige når vi hevder at uten innsatsen og kapasiteten til Langnes og Sperre ville arrangementet denne gangen ikke vært mulig.»
DRAMATISK
Drøye to måneder før «avspark» av mesterskapet ble det litt dramatisk i kulissene. Arrangøren mente at de hadde fått seg en «midt på truten» (ref. Sandefjords Blad): «Det er ikke sikkert de norske lagene kvalifiserer seg til avslutningsdagene i Jotunhallen.»
Hverken det norske damelaget eller herrelaget ble seedet da IBF foretok trekningen. Sperre junior reagert umiddelbart og sa til lokalavisen: «Jeg fatter ikke hva IBF tenker på når de forbigår oss slik. Vi har gode nok resultater i Thomas Cup de siste årene til å bli seedet.»
Heller ikke Sperre senior kunne sitte rolig. Hans tale var som alltid klar: «Vi har allerede protestert på trekningen. Det er ingen tvil om at Norge er kvalifisert til å bli seedet i Thomas Cup. I tillegg er vi altså arrangør. Foran trekningen var vi ikke inne på å påvirke IBF til å seede oss. Vi trodde det ville gå automatisk.»
Herrelaget hadde trukket seedede Skottland samt Hviterussland og Armenia. Skottland ble ansett som hakket bedre enn Norge. Det betydde at i så fall at VM-arrangøren ville være ute før mesterskapet var kommet til Jotunhallen da de innledende rundene/kampene ble spilt i Slagenhallen. Frustrasjonen og skuffelsen var stor både hos Sa BK og NBF. Daværende generalsekretær i NBF, Espen Larsen, sendte en formell klage og ba om omtrekning.
Til Sandefjord Blad sa generalsekretæren: «Jeg har snakket med turneringsansvarlig i IBF, Neil Cameron. Han vil ikke si så mye, men gir uttrykk for at vi har en sterk sak dersom argumentene våre er riktige. Og det er de jo.»
Larsen la til: «Hvis IBF har lagt den individuelle verdensranken til grunn, er bildet enda klarere. Ikke en eneste irlender var inne på listen over de 500 beste den 4. november i år. Vi hadde fire spillere på listen med Hans Sperre junior som bestemann på 104. plass. Tallenes tale er klar.»
To dager senere ble protesten tatt til følge. IBF hadde lagt seg helt flat. Det norske Thomas Cup-laget ble seedet og kom dermed i pulje med Irland, Estland og Brasil. «Vi er lettet og glade,» sa den daværende NBF-presidenten Nils Petter Johansen godt fornøyd til Sandefjords Blad.
GOD START
De innledende kampene ble som nevnt spilt i Slagenhallen i Tønsberg. Målsetningen var mellomspillet for både herre- og damelaget i Jotunhallen. Da måtte lagene vinne alle sine tre puljekamper. Før kampstart på herresiden sa spillende landslagstrener Trond Wåland til Tønsberg Blad:
«På papiret blir Irland den tøffeste, mens både Estland og Brasil har gode spillere, så vi må spille godt i alle landskampene for å lykkes. Det er slett ikke slik lenger at noen nasjoner kan vurderes som enkle. Men vi er fornøyde med trekningen.»
For damene ble det på forhånd antatt tøffere å ta seg videre til mellomspillet. De var trukket i pulje med Belgia, Estland og Tsjekkia. Lørdag 14. februar var VM for lag i gang i Slagenhallen. Hans Sperre junior og kompani møtte Brasil på åpningsdagen, mens Sissel Linderoth og kompani møtte Belgia på åpningsdagen. Norge vant lett begge kampene med 5-0 og 5-0. Neste dag møtte herrelaget Estland som ble knust 5-0 av nordmennene.
Langt tøffere, jevnere og ikke minst spennende ble det på damesiden mellom Norge og Hviterussland. I damesingle 1 måtte Tove Hol resignere for sin hviterussiske motstander, dog etter et omspill i andre sett. Sissel Linderoth vant greit sin singlekamp, mens Monica Halvorsen røk i en jevn tresettskamp. Camilla Silwer/Sissel Linderoth dro det lengste strået i damedouble 1 med seier 17-14 i tredje og avgjørende sett. Tove og Monica fikk sin revansje i den andre og avgjørende doublen (i omspill i andre sett) og dermed vant Norge overraskende 3-2 over Hviterussland. I den siste innledende puljekampen var de norske herrene aldri truet og vant med solide 5-0 over Brasil. Dermed enkelt videre til mellomspillet.
MATCHVINNER: Monica Halvorsen (til venstre) og Tove Hol vant den avgjørende doublekampen mot Hviterussland. Foto: Skjermdump Sandefjords Blad.
De norske damene møtte Tsjekkia i puljefinalen. Tove og Sissel vant begge sine singlekamper, mens Monica måtte se seg slått av sin tsjekkiske motstander. Dermed var det opp til Sissel og Camilla å avgjøre for Norge i sin doublekamp, noe de ikke hadde alt for store problemer med å klare. Den andre doublekampen med Monica og Tove ble betydningsløs. Norge hadde slått Tsjekkia 3-2 og hadde noe overaskende og uventet, men desto hyggeligere, avansert til mellomspillet.
«Jenter med tæl til tusen. Lurte ekspertene – smashet seg videre til mellomspillet,» skrev Sandefjords Blad. «Hyggelig å se at jentene slo virkelig godt fra seg. Spesielt Sissel har imponert under de innledende kampene. Vi visste at gutta hadde store muligheter til avansement, og de innfridde da også,» sa daværende general sekretær Espen Larsen til Aftenposten.
NORSKE HELTER: Jim Ronny Andersen (t.v.) og Børge Larsen. Faksimile fra Fædrelandsvennen hhv. 17. og 14. februar 1998.
VERDENSSTJERNER
I mellomspillet skulle begge de norske lagene møte en av verdens beste badmintonnasjoner, Danmark, i tillegg til Russland og Skottland for herrene og Bulgaria og Frankrike for damene.
«Nå handler det nok om å vinne enkeltkamper. Det skal mye til om vi klarer å slå noen av våre motstandere sammenlagt i denne runden,» sa spillende landslagstrener Trond Wåland til Fædrelandsvennen før kampene. På det danske laget var verdensstjerner som Peter Gade (All England-mester), Poul-Erik Høyer-Larsen (olympisk mester), Peter Rasmussen (verdensmester) og Camilla Martin (OL-sølvvinner). Russland og Skottland på herresiden og Bulgaria og Frankrike på kvinnesiden ble beskrevet som lag uten de store stjernene, men med absolutt gode spillere.
Det ble som ventet tøft. Damene spilte først og røk 2-3 for Bulgaria. Fire av damelandslagets spillere var preget av sorg etter en natt uten nevneverdig søvn grunnet en dødsulykke med bil med deres klubbkollega og den opprinnelige Grimstad-gutten Jan Rune Kvaas (20). Det var tydelig at den forferdelige ulykken hadde satt sine spor i landslagsmiljøet. Som ventet ble danskene for sterke mot Hans Sperre junior og kompani og vant oppskriftsmessig 5-0.
Overlegen seier til tross – det ble tilløp til dramatikk i Jotunhallen da danskenes Peter Rasmussen måtte kaste inn håndkleet etter at han skadet seg under oppvarmingen. Dermed annonserte dommeren at Børge Larsen hadde vunnet sin kamp og det sto 1-1 i landskampen - trodde man. Så fikk danskene sette inn en reservespiller, skjønt reservespiller og reservespiller; Poul-Erik Høyer var rangert som nummer fire i verden og hadde vunnet OL-gull to år tidligere. 1-1 for en stakkars kort stund ble raskt til 2-0 til danskene. Dog skal nevnes at Jim R. Andersen presset sin danske motstander til et tredje og avgjørende sett (8-15) i single mot Martin Lundgaard Hansen og i double sammen med Trond Wåland mot Jens Eriksen/Jesper Larsen til et tredje og et avgjørende sett også her (12-15).
Mesterskapets «høydare» sett med norske øyne var seieren over Russland med 3-2. «Norge svever høyt.» «Strålende norsk VM-innsats.» «Norsk sensasjon.» Ja, slik lød avisoverskriftene. Lille-Hans satte standarden i single 1. Slik beskrev Sandefjords Blad sitt bysbarn: «Mot russeren Stanislav Pukhov spilte Sperre opp mot sitt beste og vant 2-0 i sett. I følge rankingen skulle russeren være dobbelt så god som Lille-Hans ettersom Pukhov er ranket som på 52. plass og Sandefjords-gutten som nummer 104. I går var det omvendt. Hans var langt på vei dobbelt så god som russeren.»
Også Norges to neste singler fulgte opp med overbevisende seire. Børge Larsen valset rundt med Artur Khachaturyan i to sett, mens Jim R. Andersen kunne slippe jubelen løs etter 2-0 mot Sergej Melnikov i tredjesinglen. Dermed hadde Norge allerede vunnet kampen før de to doublekampene. Norge kjempet nå ved å bli nummer to i sin pulje. Avslutningskampen mot Skottland ble helt avgjørende.
De norske herrene kjempet tappert. Foran de avgjørende doublekampen sto det 2-1 til vertsnasjonen etter at Børge Larsen og Jim R. Andersen hadde vunnet sine singlekamper. Dessverre ble skottene for sterke i begge doublene. De norske damene tapte 2-3 mot både Frankrike og Bulgaria.
Etter mesterskapet ble danskenes Poul-Erik Høyer-Larsen med OL-gull og tre EM-gull på cv ’en (og senere president i BWF) intervjuet av Aftenposten.
«Norsk badminton har løftet seg. Det viser deres historiske 3-2 seier over Russland. Spesielt har Kristiansands-gutten Jim R. Andersen imponert meg. Hadde han vært dansk, hadde han hatt akkurat de samme mulighetene som meg selv. Men han som de andre nordmennene prioriterer utdannelse høyere enn idretten. I tillegg mangler de troen på seg selv til å tørre en «ikke norsk idrett».»
STRAKK SEG LANGT: Hans Sperre junior slo russeren som lå 50 plasser over ham på den internasjonale rankinglisten. Foto: Skjermdump Sandefjord Blad.
OVERSKUDD
Etter endt dugnad oppsummerte NBF-president Nils Petter Johansen mesterskapet for Tønsberg Blad. Han kunne fortelle at han var meget godt fornøyd med arrangementet. Samtidig la han raskt til: «Dette hadde ikke vært mulig uten de 400 frivillige funksjonærene og linjedommere.»
Videre sa han: «Et slikt arrangement med gjester og dommere fra hele verden er et kostbart arrangement, men arrangøren regner med et pent overskudd. Vi må bruke pengene fornuftig og spille på den entusiasmen som blir etter et slikt arrangement. Bare slik kan vi få badmintonsporten til å vokse stor i Norge.»
«Vi antar at mesterskapet vil generere syv-åtte millioner kroner til næringslivet,» sa Langnes til Sandefjords Blad.
Også styremedlem i det internasjonale badmintonforbundet og president i det europeiske badmintonforbundet, danske Torsten Berg, var også tydelig imponert over det han hadde sett og opplevd. Han var trygg på at Thomas Cup og Uber Cup var i de beste hender. «Det er en enorm oppgave arrangøren har pådratt seg. Det har aldri vært flere lag med i en og samme turnering – helt fantastisk,» sa han til Sandefjord Blad.
FORNØYDE ARRANGØRER: Hovedkomiteens leder Arne Langnes (fra venstre), NBFs president Nils Petter Johansen og NBFs generalsekretær Espen Larsen kan puste lettet ut etter VM for nasjoner på hjemmebane. Foto: Skjermdump Tønsberg Blad.
GOURMETKOKK
Her sto norsk badminton - på tvers av klubbgrenser og klubbtilhørighet - godt sammen som ett lag. I dag sier den tidligere lederen i hovedkomiteen Arne Langnes: - Jeg kjenner en ekstrem stolthet ved å ha gjennomført et stort og vellykket arrangement på en profesjonell måte. Igjen tusen takk til alle de frivillige - alltid blide og dyktige på sin post.
Ifølge Arne var transportansvarlig i Oslo BKs og tidligere Ruter-sonesjef Per Thorsby en nøkkelperson med ansvaret for forflytning av nærmere 800 personer fra over 40 nasjoner mellom flyplasser, hoteller og haller. Han trekker også frem klubbkollega Andreas Holand som blant annet hadde kontakten ut mot de mange hundre frivillige eller «hjelpemannskaper» som han kalte dem. I et brev til «hjelpemannskapet» halvannen måned før mesterskapet skrev han blant annet: «La oss gå sammen om å gjøre et perfekt mesterskap, og vise at Norge kan mer enn å arrangere OL og VM på ski!» Andreas fikk rett i det. Arne nikker og smiler fra sidelinjen.
- Vi fikk også med, overraskende nok, den norsk-østerrikske mester- og gourmetkokken Edgar Ludl med egen restaurant i Sandefjord på laget vårt. «Jeg er med. Bare gi meg et lokale», svarte han uten betenkningstid. Vi lånte lokaler på en videregående skole. Det gikk ikke lang tid før ryktene om gourmetmat spredte seg. «Alle» ville spise der.
Også Grong BKs store sønn, Helge Formo, stilte opp som frivillig for en konkurrerende klubb – som «bodyguard» med ansvar for sikkerhet.
- Jeg var på politihuset i Tønsberg før mesterskapet og gikk gjennom rutiner som var lagt opp. Litt av et arrangement, sier Nord-trønderen i dag.
Hans Sperre var som også tidligere nevnt, ifølge Arne, veldig spontan av seg, også da det handlet om å kontakte potensielle sponsorer til mesterskapet – også det en gigantisk utfordring.
- Hans satte opp en liste over potensielle firmaer/sponsorer. Han mente at det ikke var nødvendig å ringe på forhånd for å gjøre en formell avtale. Vi bare møter opp – som vi gjorde hos SAS på deres hovedkontor i Oslo, som var første stoppested. «Vi bare går inn til sjefen», sa Hans.» Det gikk bra. Og vi bare gikk inn til sjefer etter sjefer til firma etter firma, smiler 89-åringen.
PENGELENSE: Hovedkomitemedlem Elisabeth Sommerfeldt forsøker å hjelpe Zambias forbundsleder John Zimba (i midten) og sportsminister Vincent Kamuti da laget ikke hadde penger til mat under oppholdet i Sandefjord. Foto: Skjermdump Sandefjords Blad.
PENGELENSE
Med andre ord – alt var timet og tilrettelagt slik rollefiguren Egon Olsen i filmene om Olsen-Banden ville ha sagt det. Likevel oppsto det en uventet utfordring og helt uten forkleinelse til arrangøren to dager før mesterskapet skulle starte - da det zambiske herrelaget (fem spillere og to ledere) skapte hodebry for arrangøren. Ifølge deres lagleder John Zimba hadde de ingen penger til mat. Dog var de blitt lovet penger av et norsk firma som hadde avdeling i Zambia og viste frem et visittkort med en firmalogo.
«Dette firmaet lovet oss penger, men vi har ikke fått noe,» sa den andre laglederen Vincent Kamuti til Sandefjords Blad.
Hovedkomiteens Elisabeth Sommerfeldt fikk oppgaven med å løse floken. Hun ville ikke spekulere i om zambierne forsøkte å tøye den norske gjestfriheten. Til Sandefjords Blad sa Elisabeth: «Vi har vært i kontakt med den norske ledelsen i firmaet. De har sjekket med sitt kontor i Zambia, og vi har fått bekreftet at ingen badmintonspillere er lovet penger eller reisestøtte. Likevel har dette firmaet sagt at de muligens kan bidra med noen kroner og kanskje skaffe en minisponsor.»
Fire dager senere løste floken seg. Det norske firmaet sendte 3.000 kroner til Sandefjord. I tillegg skaffet samme firma en annen sponsor som ga like mye. Dermed endte dette med en lykkelig løsning for alle parter.
FULL KONTROLL: Lederen for VM for landslag i 1998, Arne Langnes, hadde full kontroll over gigantarrangementet. Han takker de 400 frivillige for deres fantastiske og uunnværlige innsats. Foto: Skjermdump.
GULLSKRIFT
Arne Langnes er opptatt av at neste generasjon Sa BK’ere ikke må glemme hva forrige generasjon av Sa BK’ere har gjennomført av arrangementer, som nettopp VM for lag, men også nasjonale mesterskap i ulike årsklasser og ikke minst NIC (i dag FZ Forza Norwegian International) opp gjennom mange, mange år.
- Det viser at vi har mange dugnadsdyktige Sa BK’ere for fremtiden i klubben, sier nestoren godt fornøyd. Om kort tid skal klubben igjen arrangere det tradisjonsrike åpne norske mesterskapet hjemme i Jotunhallen. Sa BK har også hatt tradisjon ved å hente toppspillere av internasjonalt format allerede fra 1950-tallet. Hvem av oss av den eldre garde husker ikke verdensmesterne i herredouble og entertainerne i brødrene David og Eddy Choong fra Malaysia eller Erland Kops, Svend Pri, Morten Frost, Tang Hoo, Eva Tweberg, Lene Køppen og Peter Rasmussen – alle All England-vinnere for å nevne noen.
Arne Langnes; du har skrevet inn ditt navn og din klubb med gullskrift i norsk badmintons historie som ansvarlig for Norges største og mest prestisjefulle badminton-mesterskap gjennom tidene.
Den internasjonale finalen i Thomas Cup og Uber Cup i 1998 ble spilt i Hong Kong 17.-24. mai med Indonesia som vinner på herresiden og Kina som vinner på kvinnesiden (se fakta).
NYTT INTERNASJONALT MESTERSKAP
I mars tidligere i år (2025) kom beskjeden fra Badminton Europe som NBF hadde ventet lenge på. Norges Badmintonforbund med Sotra BC som teknisk arrangør har fått tildelt Europamesterskapet for U15 i perioden 8.-11. oktober 2026.
- Det er på høy tide at vi igjen kan invitere de beste europeiske spillerne i sin aldersklasse til Norge, og vi er sikre på at dette blir et flott og minnerikt mesterskap i Sotra Arena, skrev NBF-president Michael Fyrie-Dahl på forbundets egen hjemmeside.
- Vi gleder oss til å få EM for U15 hit til Sotra. Dette blir et løft for norsk badminton, men også for oss som arrangør. Dette ser vi virkelig frem til, svarte Hans Jarle Einarsen – primus motor i Sotra BC på forbundets hjemmeside.
---
I 1988 arrangerte Kristiansand EM for seniorer. Vi kommer tilbake til mesterskapet over nyttår.
---
Les flere historiske tilbakeblikk her.
