La oss først friske opp hukommelsen litt/minne om bakgrunnen for det historiske mesterskapet. Vi går 27 år tilbake i tid - til den første helgen i februar 1998. Stedet var Longyearbyen på Svalbard eller på 78 grader nord om du vil. I Aftenposten på åpningsdagen kunne vi lese:
«Badminton-NM og isbjørn», var oppslaget på sportssiden fredag 6. februar 1998 og saken fortsatte med blant annet disse avsnittene:
«Årets norgesmesterskap i badminton starter i dag, og det skrives idrettshistorie allerede før den første serven en slått på Svalbard. For første gang er et NM lagt utenfor fastlands-Norge. Mesterskapet er også kvalifisert til en plass i Guinness rekordbok: Aldri tidligere har et nasjonalt mesterskap, uansett kontinent og idrettsgren, blitt spilt så langt nord.»
«Mesterskapet i Svalbardhallen har lokket 60 badmintonspillere til 78 grader nord anført av tittelforsvarerne Hans Sperre jr. og Sissel Linderoth. Sandefjords-gutten vil få tøff kamp av Jim Ronny Andersen.»
Aftenposten fikk rett i det, men det kommer vi tilbake til.
EGET POSTSTEMPEL: I anledningen av det aller første norgesmesterskapet, uansett idrett, på Svalbard. Foto: Privat.
35 MINUSGRADER
På mesterskapsdag nummer to (7. februar) hadde Aftenpostens utsendte journalist også et intervju med Rune B. Hansen – lederen av arrangementskomiteen, daværende assisterende sysselmann og mannen som stod bak det historiske arrangementet:
«Med 35 minusgrader utenfor veggene kjemper landets beste badmintonspillere om kongepokalen i Svaldbardhallen. Assisterende sysselmann og badmintondommer Rune B. Hansen er mannen bak verdens nordligste nasjonale mesterskap; NM i badminton på Svalbard.»
«- Ideen ble født da jeg kom hit for to år siden og så den nye idrettshallen, Svalbardhallen. Jeg ble både overrasket og glad over at hallen hadde oppmerking for syv badmintonbaner. Med svært få unntak spilles NM stort sett i Sandefjord og Kristiansand, så hvorfor ikke på 78 grader nord, forteller Rune B. Hansen som fikk umiddelbar støtte i Svalbard Turn.»
«- Det er også et poeng i kraft av jobben min å arrangere et NM samt å dele ut kongepokaler her på Svalbard.»
«- Et NM skal være en blanding av de beste spillere, yngre ambisiøse spillere samt eldre spillere som representerer rutinen. Den blandingen har vi fått, forteller Hansen som også har fått støtte fra samtlige 50 medlemmer i den lokale badmintongruppen.»
«Siden Svalbardhallen sto ferdig i februar 1996, har idretten fått et stort oppsving. Med minus 35 kuldegrader utenfor husveggen har aktivitetene begrenset seg. Av øyas 1.300 innbyggere er nærmere 500 tilsluttet Svalbard Turn med sine 16 undergrupper.
«- Jeg håper at dette mesterskapet kan åpne for andre større arrangementer, skjønt vi har jo hatt noen spesielle sammenkomster allerede. Jeg tenker først og fremst på «Gullklubbens» årsmøte her for snart to år siden. Sammen med Pål Tyldum, Ivar Formo, Ole Ellefsæter og Magnar Solberg gikk vi en tre timers fjelltur opp til Platåfjellet.»
NM-FINALISTER: Hans Sperre jr. (t.v.) og Jim Ronny Andersen hadde en durablig kamp om NM-gullet og kongepokalen på Svalbard. Etter 90 minutter kunne til slutt Hans juble. T.h. Sissel Linderoth (Pedersen) forsvarte NM-gullet i damesingle i Svalbardhallen. Foto/skjermdump: Aftenposten/Stein Halvorsen og privat.
SPANDERTE BANKETT
Hva sier den samme Rune B. Hansen om mesterskapet i dag, 27 år senere?
- Det var nydelig vær og veldig kaldt den helgen, ned til minus 35 grader. Men prosessen om å legge NM til Svalbard begynte lenge før det. Det var ingen motforestillinger på NBFs årsting da arrangøren ble bestemt. Så valget var enkelt.
- Svalbard Turn hadde svært gode forbindelser med SAS og til hotellene i Longyearbyen. Vi fikk også til noen tilbud som var så bra at økonomi ikke ble noen problem for deltagerne. Interessen for mesterskapet var så stor, slik at - så vidt jeg husker – kom det ingen motforestillinger mot å arrangere NM på Svalbard. Publikumstilstrømningen var stor på finaledagen med ti prosent av innbyggerne, det vi si 150 på tribunene, ringside i Svalbardhallen.
- Og næringslivet i Longyearbyen stilte også opp. Vi manglet ikke penger. Vi kunne blant annet spandere bankett, som til sammen kostet rundt 60.000 kroner, på alle tilreisende og fastboende som hadde en rolle i arrangementet.
- Men, legger den tidligere «nestkommanderende» på Svalbard til: - Det viktigste er at mesterskapet med utdeling av kongepokalen var det første og fremdeles er det eneste norgesmesterskapet avholdt på Svalbard. Det er en liten, men viktig del av Norges markering av at Svalbard er en del av kongeriket. Byråkratene i Justisdepartementets Polaravdeling var svært fornøyd med at mesterskapet ble lagt til nettopp Svalbard.
HILSEN FRA SVALBARD: Postkort med kjente «fastboere» på Svalbard. Snøscootersafari. Mange spillere hadde lyst til å utfordre seg selv i det ville terrenget med mange hestekrefter «under panseret». Foto: Privat.
TA AV SKOENE
- Tenk deg, vi dro helt til Svalbard for å spille NM. Når jeg ser tilbake på det i dag, var det ganske enestående å få lov til å være med på, forteller vinneren av damesingle, Sissel Linderoth Pedersen.
- Vi fløy over et lite land, og fikk se landskapet ovenfra. Ved landing fikk vi beskjed om at det var minus 38 grader på utsiden, forteller Gry Kirsti Skjønhaug som hadde med seg ektemannen Geir, sønnen Mats på 14 måneder og sin svigermor/barnevakt Inger Lise Skjønhaug – samt en bitte liten «blindpassasjer» i mammas Grys mage.
- Vi skulle bo på øyas eneste hotell, Funken. Vi måtte ta av oss skoene rett innenfor døren på hotellet og gå rundt i sokkelesten, smiler Gry.
Tradisjonen med å ta av sko og støvler før du går inn på hoteller og kontorer på Svalbard, stammer fra tiden da gruvene befant seg nær byen. På den måten unngikk man å dra med seg det sorte kullstøvet innendørs.
- Jeg syntes det var spennende med et NM på Svalbard. I begynnelsen av februar hadde solen akkurat rukket å komme frem en kort stund på dagen. Men det var kaldt og hvitt over alt. Det føltes litt eksotisk og det var mye publikum i hallen også. Om jeg ikke husker feil, så hadde de fått fraktet badmintonmattene som NM pleide å bli spilt på, helt dit opp. Ja, dette var meget bra og ambisiøst arrangert – en honnør og takk til Rune B. Hansen som sto bak det hele, erindrer vinneren av herresingle, Hans Sperre junior.
- Alle var veldig hyggelige. Det føltes som et helt spesielt samfunn langt, langt nord i ishavet. Vi bodde bra og maten var kjempegod. Kanskje var det litt for mye fisk på banketten for meg – men det var kanskje ikke så rart, smiler «Lille-Hans» lurt.
- Det ble arrangert hundesledeturer, hvor føreren hadde med gevær hvis vi skulle bli forfulgt av isbjørn. Men det ble aldri behov for noen skremmeskudd. Da var nok 35 fryktelige og uvante iskalde grader der og da et større «rovdyr» enn en isbjørn, humrer Sissel.
PÅ PALLEN MED MASKOTT: Gry Kirsti Skjønhaug hadde med seg sønnen Mats (14 måneder) og makker Monica Halvorsen opp på seierspallen. Sølvmedaljevinnere i damedouble ble Tove Hol og Hilde Parnemann. T.v. Doublevinnere: HD-vinnerne Jim Ronny Andersen og Trond Wåland sammen med DD-vinnerne Gry Kirsti Skjønhaug og Monica Halvorsen – gull, blomster og heder på 78 grader nord. Foto: Privat.
VURDERTE «REMIS»
La oss komme inn i varmen og bevege oss inn i Svalbardhallen i det herrens år 1998 - året som Hans, Sissel og resten av badminton-Norge skrev idrettshistorie - det samme året The Rolling Stones gjestet fastlands-Norge (2. august) med konsert på Valle Hovin i Oslo.
Ifølge Rune B. Hansen spilte man på den tiden best av fem sett til ni poeng i hvert sett. Og ikke unaturlig ble finalen i herresingle dømt av nevnte Hansen.
- Jeg husker den godt. En veldig god finale mellom Hans Sperre junior og Jim Ronny Andersen, der førstnevnte vant 3-2 i sett. Jim hadde matchball, men slo en knallhard smash noen centimeter ut. Heldigvis rett nedenfor dommerkrakken slik at jeg var helt sikker på linjeavgjørelsen. På det tidspunktet av kampen sa Hans Sperre senior under avslutningsmiddagen senere på kvelden at han var klar til å tilby Jim Ronny «remis».
- Det var ingen protester på avgjørelsene til linjedommerne. Jeg hadde trent opp en gjeng sysselmannsbetjenter og naturoppsynsfolk til den jobben. De tok linjeavgjørelsene med svært stor autoritet, smiler den internasjonale dommeren som senere har dømt både VM, EM og OL.
«Lille-Hans» vant sin 14. strake kongepokal på Svalbard. Ingen andre personer har vunnet 14 strakekongepokaler.
- Jeg følte at jeg spilte meget bra fra starten av. Formen var god, og jeg håpet at mitt vanlige spill og taktikk skulle gi meg gode muligheter til å ta kampen hjem. Men Jim tok første sett, jeg det andre og Jim det tredje igjen. Da kjentes det ekstra vanskelig for meg. Husker godt fjerde sett, hvor jeg gikk inn med alt det jeg hadde. Jims spillestil var jo mye mer aggressiv enn min som var mer å spille taktisk med få feil, stabil defensiv og prøve å holde oppe spillet i et bra tempo. Men, uansett hvor mange smasher jeg reddet, så følte jeg at han hamret inn den femte smashen ute ved linjen og dominerte ved nettet. Kom jeg et poeng nærmere, så dro han fra igjen. Jeg følte at han var litt bedre enn meg hele tiden.
- Mot slutten av fjerde sett følte jeg at kampen var i ferd med å renne ut av mine hender. Det handlet om å nullstille seg og tenke på noe helt annet: Linn – min datter som var et halvt år den gangen. Hun ville være glad når pappa kom hjem igjen uansett utfall av kampen. I tillegg til positive tanker trengte jeg også en plan. Jeg bestemte meg for at Jim ikke skulle få smashe mer på meg. Jeg skulle vinne ved nettet og tvinge han til å løfte istedenfor meg. Taktikken fungerte med nød og neppe. Jeg reddet tre matchballer imot og vant fjerde sett. I femte sett var det Jims tur til å sette alt på et kort. Han spilte ekstremt aggressivt og tok mange sjanser. Jeg gikk opp til 5-2-ledelse og så at han begynne å slite med krampe. For å være ærlig – det begynte å rykke litt i mitt lår også. Men jeg tenkte bare – kjør på og hold ballen i gang. Jeg dro seieren i land. Jeg tror vi spilte i 90 minutter. Dette er den NM-finalen jeg husker best.
Finalen i damesingle ble en reprise på forrige år; tittelforsvarer Sissel Linderoth (senere gift Pedersen), Kristiansand BK, og Tove Hol, Sandefjord BK.
- Ja, jeg skulle møte Tove igjen. Tove hadde i mange år vært uslåelig for meg – så det å vinne over henne to år på rad, var jeg veldig fornøyd med, forteller Sissel som lærte sin badminton-ABC i Oslo BK i Skøyenhallen, hvor også hennes pappa Erik og storebror Svend spilte – ja også til tider mamma Kari.
- Svalbardhallen var kjempefin. Ja, alt i alt var NM på Svalbard en iskald utvendig opplevelse, men veldig hyggelig og godt og lunt innendørs, legger Sissel til som i mange år har bodd sammen med sin danske ektemann og deres tre barn i Aarhus.
FESTHUMØR OG ISGROTTETUR: Ikke noe å si på stemningen under banketten i FB 70-leieren. Bak fra venstre: Geir Skjønhaug, Rita Enersen, Inge Lise Skjønhaug og Jardar Østbø. I høyre hjørne: Thore Næss, Gry Kirsti Skjønhaug og Jørn Enersen. T.v. En spennende opplevelse for de fleste når man skal under jordens overflate. Gry Kirsti Skjønhaug (i front), Michael Fyrie-Dahl og Kirsten Gulbrandsen er spente og kanskje litt frosne også – en opplevelse for livet. Foto: Privat.
SOSIAL RAMME
Arrangøren hadde også lagt opp til en sosiale ramme for alle de førstereisene fra fastlandet.
- Vi kom et par dager før NM startet. Jeg husker vi kjørte snøscooter. For sikkerhetsskyld hadde vi med en guide i tilfelle et ublidt møte med en isbjørn, forteller Gry.
- Flere spillere hadde tatt med seg familien og alle spillerne, ledere, trenere og forbund var samlet på bankett hvor vi blant annet fikk smake på selkjøtt – en trolig førstegangsopplevelse for de fleste av oss. Vi var også på «sightseeing» med hodelykter under jorden og klatret i isgrotter. Der var det «kun» fem minus grader, smiler den opprinnelige FB 70-spilleren.
Inntrykkene fra 78 grader nord sitter fortsatt godt i hjernebarken hennes.
- Det er mørketid på Svalbard frem til 30. januar. Men vi begynte å se et snev av den såkalte skumringen og blåtimen før avreisedagen. Fantastisk og spektakulær natur. Og vi opplevde en stor gjestfrihet og et arrangement med gode rammer rundt.
- Alt i alt en veldig fin opplevelse å tenke tilbake på, konkluderer Gry.
Norsk badminton har skrevet idrettshistorie med evig gullskrift.
«Det føltes som et helt spesielt samfunn langt, langt nord i ishavet.»
Hans Sperre junior om NM på Svalbard.
