Nord-trønderen svarte akkurat som eventyrbjørnen Ole Brumm med «Ja takk begge deler» da han ble spurt om han ønsket seg honning eller boksemelk til brødet sitt. «Ja takk begge deler» svarte også Sara da det handlet om både OL og mastergrad.
Dermed ble Grongs største datter Sara Kværnø Saugen (tidligere Bengsli Kværnø) den første norske kvinnelige badmintonspilleren og den tredje norske badmintonspilleren gjennom tidene som har deltatt i de olympiske sommerlekene. I den eksklusive gruppen finner vi også Hans Sperre jr. (Barcelona 1994) og Jim Ronny Andersen (Athen 2004).
MÅLBEVISST: I tidsperioden 2004 til 2012 var Sara Kværnø Saugen nummer en på kvinnesiden med blant annet til sammen 12 norske seniormesterskap – en strukturert og dedikert spiller. Foto: Skjermdump Internett.
- Fem år før OL hadde jeg egentlig bestemt meg for å legge opp med badminton i en alder av 25 år. Jeg hadde jobbet mye på egenhånd over flere år for å bli en bedre badmintonspiller. Men satsingen tok meg ikke dit hvor jeg ønsket, forteller Sara som kan skilte med syv kongepokaler i tidsrommet 2004-2012 og har mastergrad i didaktikk og organisasjonsledelse.
- Da jeg skulle starte på mastergraden min høsten 2007, passet det godt å konsentrere energien fullt inn mot studiet. Men vinteren samme år lanserte NBF at de skulle ansette en fulltidstrener i Oslo med mulighet for profesjonell trening. Da ble det vanskelig å ikke gi det en sjanse, siden jeg allerede bodde i Oslo. Helt ærlig – dette hadde vært drømmen lenge. Fra den høsten ble det to økter med trening hver dag og en mastergrad på deltid, smiler 43-åringen.
Sara forteller videre at dette ble en krevende overgang for henne da nivået på treningen ikke holdt nødvendig mål.
- Det første året handlet det kun om å bygge opp kapasitet i kroppen til å tåle mye mer trening og forstå badminton bedre. OL var ikke et tema i det hele tatt. Men etter hvert var det landslagstrener Gerben Breuijstens som lanserte noe han tenkte var mulig. Fra da av begynte et mer systematisk arbeid mot London 2012.
Ifølge trønderen handlet dette arbeidet om å styrke alle nødvendige områder teknisk, taktisk, fysisk og mentalt.
- Og ikke minst mye kamptrening gjennom turneringer. Selv om jeg aldersmessig var erfaren, manglet jeg mengden med trening og kamper som de fleste andre internasjonale spillere på 25 år hadde. I løpet av prosessen var både nevnte Gerben, sportssjef i NBF, Johnny Askevig, og senere landslagstreneren Salim Sameon viktige bidragsytere.
GJENNOMBRUDDET
Ni år ung troppet Sara opp i Gronghallen for første gang med racket i hånden. To klassevenninner hadde snakket om hvor morsomt det var på trening.
- Det erfarte jeg også raskt. Trivselen og det sosiale var en viktig drivkraft hele veien. Bussturer med store og små til lokale turneringer, overnatting i klasserom, minst like mye lek som badminton og masse tilgang til halltid, erindrer Sara som roser klubbtrener Håkon Holmens engasjement gjennom NBFs satsning på «Prosjekt 2000».
- Det var viktig for at spillegruppen vår fikk utvikling i ungdomstiden. Vi var mange barn og unge som spilte og utviklet oss samtidig. Vi hadde en god treningskultur. I tillegg hadde vi noen eldre som gikk foran og viste vei gjennom å ta medaljer i UBM. Det var viktig for en ung klubb.
GODE VENNER: Året var 1996. Her en gjeng med Grong-spillere under en rankingturnering på hjemmebane. Fra venstre: Rannveig Letnes Berg, Sara Kværnø Saugen, Sigrun Seem Holmen og Maren Formo. Foto: Privat.
- Ambisjonene kom vel krypende etter hvert som jeg ble introdusert for UBM i 1995 – og det å ta medalje i første forsøk. Med gull i mixeddouble sammen med Daniel Holst (Fron BK red.anm.) i neste ungdomsmesterskap var listen lagt, selv om det tok litt tid før jeg fikk resultater å snakke om i single. Konkurranseinstinktet og drømmen om å bli god i idrett har jeg nok hatt fra tidlig barndom. Men at det skulle bli badminton, var nok ingen selvfølge.
Ifølge Sara kom gjennombruddet høsten 1998. Hun hadde trent godt over år samtidig som hun begynte å bli mer interessert i å legge ned mer innsats enn flere andre. Igjen gir hun ros til trener Håkon samtidig som hun også ble fulgt opp av ungdomslandslagstrener Sonja Wåland.
Barndomsklubben var vertskap for NM junior i april 1998. Sara tapte stort allerede i første runde.
- Jeg var vel ikke bedre enn det, sukker hun samtidig som nederlaget ga henne et skikkelig kick. Senere samme vår begynte hun med hardere fysisk trening på egenhånd.
- Da vi skulle debutere i eliteserien høsten 1998, spilte jeg helt tre jevne sett mot vinneren av NM juniorer samme vår. Og i løpet av sesongen 1998/99 begynte jeg å vinne mot konkurrenter jeg alltid hadde tapt for og spilte tre finaler i NM junior med seier i mixeddouble sammen med klubbkamerat Torleif Formo.
Dermed hadde den unge trønderjenta fått blod på tann. Hun tok med seg flyttelasset til Sandefjord høsten 2000 og fullførte det siste året på videregående skole i hvalfangerbyen.
- Jeg kom inn i et godt treningsmiljø hos Hans Sperre senior og Wang Jian i Sa BK.
DOBBELT KVÆRNØ: Under NM i single møttes søstrene Hanna B. Kværnø (t.v.) og Sara Kværnø Saugen i finalen. Sara gikk seirende ut begge gangene. – Vi var venner både før og etterpå, sier eldstesøster. Foto: Privat.
KONGEPOKAL
- Du var bare 22 år ung da du vant damesingle senior og din første kongepokal.
- Slikt huskes selvfølgelig svært godt, smiler 43-åringen og fortsetter: - Ambisjonene var store etter å ha blitt tatt inn i varmen på seniorlandslaget. Jeg skal innrømme at for meg var det heldig at tittelforsvarer Monica Halvorsen var ute med skulderskade. Jeg møtte Gry Kirsti Skjønhaug i finalen med sin fryktede backhand clear. Så vidt jeg husker ble det en tre-setts kamp og en utrolig deilig følelse da seieren var i boks. Det var en milepæl både for meg og Grong BK. Jeg tror ekstase beskriver nok mine følelser best.
- Hva slags vitamininnsprøytning ga denne seieren deg?
- Det var godt å komme seg inn i det gode selskap nasjonalt og vinne et seniormesterskap. Samtidig var det ingen enkel vei videre som badmintonspiller i Norge, da rammevilkårene var stramme. Eneste mulighet for å satse ordentlig var å flytte til Danmark for å trene på et badminton-akademi – slik flere norske herrespillere allerede hadde gjort.
- Men jeg ville studere også. Lånekassen ga kun støtte til fulltidsstudier i utlandet. Jeg valgte derfor å bli i Norge, og begynte å studere til en bachelor i pedagogikk i Oslo høsten 2004. Sammen med blant annet Monica Halvorsen trente vi hos OSI og Bygdø. Per Vestli var også inne og hjalp meg som trener en periode frem mot 2007 da Gerben ble ansatt.
SLITEN: Sara Kværnø Saugen ga absolutt alt under VM for lag (Uber Cup) i Kina i 2007. – Jeg har aldri sett Sara så sliten, sier lagvenninnen Monica Halvorsen. Foto: Privat.
TIL TOPPS: Under NM i 2004 vant Sara Kværnø Saugen sin første av til sammen syv kongepokaler. Her sammen med vinneren på herresiden, Jim Ronny Andersen. Foto: Privat.
LUNSJ MED KRONPRINSPARET
Å komme seg til OL gjennom kvalifiseringer nær sagt verden over og samle mest mulig og nødvendige rankingpoeng betydde mange og lange reiser og gode prestasjoner.
- Marius Fartum Myhre spilte også en del av turneringene. Jeg fikk være med Marius og trener Salim på noen av turneringene. Ellers reiste jeg hovedsakelig alene. Det var en lang og krevende prosess, både fordi jeg selv hadde sterke ønsker om å nå målet, men også ønsker med å lykkes for NBF.
Det ble tett og spennende helt til siste kvalifiseringsball var spilt. Målet ble nådd helt på «målstreken». Som siste kvinne fikk Sara plass i single under OL i London 2012.
LONDON 2012: Sara i de Olympiske leker. Foto: Skjermdump internett.
- OL var en fantastisk opplevelse på alle vis. Det er vanskelig å forklare kontrasten mellom et slikt arrangement og hverdagen jeg hadde som utøver i en liten og ukjent idrett i Norge. Plutselig var jeg inne i det gode selskapet i Norges idrettselite. Som eksempel fikk jeg tildelt en fysioterapeut som hadde ansvaret for behandling under konkurransene. Da hun spurte meg om hvordan jeg likte å få behandling under konkurranser, så måtte jeg si som sant var at det visste jeg ikke – fordi jeg aldri hadde prøvd før.
- Selv om jeg kom inn som siste damesingle-spiller, hadde jeg som mål om å vinne kamper og komme så langt som mulig. Til tross for at formen var god, lyktes jeg ikke med det. Trekningen ble for tøff for det nivået jeg hadde inne. Men målet mitt var å kvalifisere seg.
Grong-jenta møtte først Seong Ji-Hyeon fra Sør-Korea i gruppespillet, rangert som nummer åtte i verden. Deretter ventet Yip Pui Yin fra Hong Kong, med blant annet bronsemedalje i single i Asia-mesterskapet og gull i samme kategori i Malaysia Open. Selv var nord-trønderen rangert som nummer 104 i verden på det tidspunktet. Innsatsen rakk til en 33. plass.
For Sara inneholdt OL flere spesielle episoder som hun synes er vanskelig å rangere. Men hun nevner:
- Åpningsseremonien var ubeskrivelig.
- Jeg fylte 30 år dagen jeg debuterte i OL.
- Den norske troppen inklusive håndballjentene sang bursdagssangen for meg.
- Lunsj med kronprinsparet.
- OL-debuten på kvelden.
GODE HJELPERE
13 år etter sommerlekene i den engelske hovedstaden tar Sara bladet fra munnen.
- Jeg vil ikke si at mye lå til rette for at jeg skulle bli en olympier i badminton. Men takket være et treningstalent har jeg stått på og holdt ut samtidig som jeg også har hatt mange gode hjelpere under vegs – som gode venner i Grong, Monica Halvorsen, både under tiden i Sandefjord og i Oslo, og etter hvert en haug av ungdommer som trente sammen med meg i Oslo fra 2007 til 2012. På trenersiden har jeg allerede nevnt Håkon, Gerben, Salim og Johnny. Og – gjennom hele karrieren har familien støttet opp og lagt ting til rette. At min søster Hanna også gjorde det bra nasjonalt, var veldig gøy samt at foreldrene mine gjorde en uvurderlig jobb opp mot sponsorer i lokalmiljøet – slik at det faktisk var mulig å bruke tid på å spille. De to siste årene var Hege (kone, red.anm.) med på å gi livet en bedre balanse, noe som også virket positivt inn på prestasjonene.
KJÆRLIGHET: Sara Kværnø Saugen (t.v.) sammen med sin kone Hege Kristin Kværnø Saugen. Foto: Privat.
OL-kampene i Wembley Arena foran 6.000 tilskuere og med tv-kameraer over alt ble hennes siste. For de fleste kom nok Saras beslutning med å legge opp ganske så plutselig. Selv sier hun at det var planlagt sammen med hennes nærmeste. Men de snakket bare aldri høyt om det.
- Sportslig hadde det vært spennende å satse mot et nytt OL, da jeg kun hadde fem år bak meg med profesjonell trening. Men jeg hadde møtt den store kjærligheten i Hege og ønsket å dele livet mitt sammen med henne og hennes to barn. De holdt til i nabokommunen til Grong, Overhalla. Dessuten var jeg ferdig utdannet og kjente på meg at det var på tide å gi noe tilbake til samfunnet. Jeg kjente meg veldig privilegert som faktisk hadde fått bruke fem år på å realisere mine egne drømmer på idrettsbanen. Men nå var tiden inne for andre prioriteringer.
KONGEPOKALEN: Sara har hele 7 Kongepokaler i sin samling. Foto: Privat
GULLMERKE
For Sara har utdannelse alltid vært viktig. Hun har på en mesterlig måte klart å kombinere toppidrett med topputdannelse med både bachelorgrad og mastergrad, NM-titler og kongepokaler – og ikke minst en OL-deltagelse.
- Å ta mastergrad over fire år i stedet for to år var helt nødvendig for å få det til – selv om det var krevende. Når tiden mellom morgentreninger og kveldstreninger måtte brukes til å gå på forelesning og lese litt i tillegg til å spise og helst hvile, ja da ble det ikke nok timer i døgnet. Men jeg var vant med å ha det slik, og visste ikke om noe annet.
Etter at mastergraden var fullført våren 2011, hadde hun kun badminton det siste året frem mot OL å konsentrere seg om.
- Det var en åpenbaring, smiler hun lurt.
Da fikk hun plutselig muligheter til å optimalisere hverdagene i mye større grad og ikke ha konstant dårlig samvittighet.
- Et konkret eksempel var at på mange kveldstreninger, mens jeg studerte, slet jeg med å se ballen godt. Jeg hadde ikke tenkt noe særlig over det, da jeg var vant til det. Men når jeg kunne sove på dagtid hver dag, opplevde jeg at jeg hadde en helt annen konsentrasjon på kveldstreningene og jeg så ballen helt klart.
Sara vil fortsatt anbefale å kombinere utdanning med toppidrett.
- Det er godt å ha flere ben å stå på. Og det kan være godt å ha andre ting å bryne hodet på. Samtidig vil det også være situasjoner hvor man må prioritere, hvis man virkelig vil nå langt i idretten.
- Hvordan er livet i dag?
- Livet er veldig godt i dag sammen med min egen familie – Hege og jeg har tre barn til sammen og det gir virkelig livet den største mening, sier Norges første kvinnelige olympier i badminton som fortsatt er et aktivt menneske, som fortsatt liker å trene og som fortsatt liker å være mye ute.
- Er det ingen andre som melder seg til å være foreldrekontakt, lagleder eller andre ting, ja så gjør jeg det.
Gjennom seks år som rektor har hun også fått brukt sitt engasjement til å prøve og lage bedre skoledager for mange og ikke bli for perfeksjonist. I dag er hun HR-rådgiver i Midtre Namdal Avfallsselskap.
- Jeg kan ha en tendens til å stresse litt med alt jeg har tenkt å rekke og kan nok beskrives som en tidsoptimist.
43-åringen har også planer med å starte opp et mosjonstilbud i Overhalla til vinteren når ny hall er på plass.
Under UBM i Trondheim i forrige sesong ble Sara Kværnø Saugen hedret med NBFs Gullmerke med følgende begrunnelse: «Har ytet norsk badminton særlig stor innsats.»
SELFI AV FAMILIEN: Her har Sara samlet gjengen sin. Fra venstre: Sara, Maria (23), Sandra (21), Ada (9) og Hege. Foto: Privat.
3 om Sara:
Monica Halvorsen (konkurrent og doublemakker/NM-gull sammen i 2003,10,12): - Sara er den mest strukturerte, dedikerte og seriøse damespilleren jeg har kjent i norsk badminton. Hun gikk all in når det gjaldt planlegging av kosthold, trening og sette seg som mål som skulle nås. Hun var en meget godt trent spiller som jobbet hardt på banen og med et rolig lynne. Hun har en fantastisk personlighet, er god til å lytte og ser andre folk. I tillegg er hun skolesmart. Hun er rett og slett hel ved. Høydepunktet vårt var da vi spilte VM i Kina i 2007. Jeg kjøpte forresten hennes gamle OL-racketer. Disse har jeg ennå. Opp gjennom årene har vi utviklet et godt vennskap på det personlige plan. Jeg var hennes forlover i bryllupet mellom Sara og Hege.
UBER CUP: Norge stilte i VM for lag i Kina i 2007. Laget besto av: Camilla Silwer (fra venstre), Helene Abusdal, Gry Kirsti Skjønahug, Sara Kværnø Saugen og Maonica Halvorsen. Foto: Privat.
Gry Kirsti Skjønhaug (konkurrent og doublemakker/NM-gull sammen i 2002): - Noen års aldersforskjell mellom oss til tross – jeg er heldig som har et NM-gull sammen med Sara. Jeg ble kjent med Sara som en koselig, kanskje den gang litt beskjeden jente som hadde god treningsmoral og var fair på banen. Å spille mot henne i single ble etter hvert ganske slitsomt, da lange ballvekslinger og sikkerhet ble hennes styrke. Hun var dedikert til å gjøre den treningen og de forberedelsene som skulle til for å satse. Utrolig gøy at hun klarte OL-kravet. Jeg hadde også gleden av å kommentere hennes første kamp for NRK under OL i London.
Helge Formo (Mr. Grong BK og ildsjel (ildsjelprisen i Grong kommune i 2020): - Sara kom til Gronghallen i en alder av 9-10 år. Jeg tror nok at hun egentlig ville begynne med fotball, men venninnene hennes trakk henne til badminton. Hun var ikke noe bedre enn de andre i begynnelsen av sin karriere. Men med Håkon Holmen som trener i en årrekke fikk hun en god start. Hun hadde noe som overgikk alle andre – hodet og viljen til trening. De mest aktive spillerne i GBK hadde valgfag på skolen og treningsøkter morgen og kveld. Sara deltok på jentesamling i Danmark, mens de andre var på Frederikshavn-leieren. Hun fikk tidlig matching mot lokale spillere og det hendte seg at hun spilte herresingle i lagspill da det var mangel på gutter. En detalj om Sara. Hun øvde seg før OL til å drikke lunket vann fordi kroppen skulle kunne oppta det fortere.
«Konkurranseinstinktet og drømmen om å bli best i idrett har jeg nok hatt fra tidlig barndom.»
Sara Kværnø Saugen
