Eller hva med andre tradisjonsrike turneringer som «Frognerhøna», Møllarslaget», «CB-cupen» og flere turneringer med samme navn, «Julecupen» - turneringsnavn som kanskje klinger for deg? Vi har invitert klubbene til å melde inn turneringer som har vært spilt år etter år etter år etter år eller generasjon etter generasjon etter generasjon og har således blitt en gjenganger og en hyggelig tradisjon - og opplevelse også.
Tradisjon er en sosial praksis, en forestilling, en institusjon eller et produkt som overføres over flere ledd i et samfunn eller i en gruppe. Tradisjonens oppgave er å binde sammen det gamle og det nye for å skape en historisk kontinuitet for en gruppe eller samfunnsmedlemmer. Innholdet er ofte knyttet til kulturelle og sportslige elementer som en mener er spesielt verdifulle fordi de utgjør en vesentlig del av et samfunns eller en gruppes sosiale arv. (Kilde: Wikipedia).
Her er hva vi fikk av tilbakemeldinger fra klubbene samt at vi også har sakset tre hyggelige omtaler av CB-cupen i lokalavisen på Sørlandet, Fædrelandsvennen, fra 1981.
«FROGNERHØNA»: Arrangeres av Frogner I.L. Badminton. Fortalt av Arve Henriksen:
Turneringen så dagens lys 30. oktober 1999, to år etter at Frogner I.L. Badminton ble stiftet av undertegnede. Klubben hadde sin aller første trening 28. november 1997. Dette ble markert med et nybegynnerkurs med over 50 deltakere, ledet av den tidligere nederlandske elitespilleren, sympatiske Bas Strand, som den gang var ansatt i Norges Badmintonforbund.
Vi kjørte faste treninger to kvelder i uken, og sakte men sikkert vokste medlemsmassen. Etter to år hadde flere av oss i klubben allerede deltatt på flere eksterne turneringer og vi fant da ut at tiden var overmoden for at vi kunne arrangere vår aller første egne turnering. Turneringen fikk navnet Frognerhøna. Da hadde klubben allerede denne høna som klubblogo. Derfor var det naturlig at turneringen også ble kalt Frognerhøna.
Forklaringen er enkel: Et av medlemmene i det aller første styret, Dag Anmarkrud, kunne ikke fatte og begripe at klubbestifter Arve Henriksen omtalte det vi spilte med som en fjærball. For ham var dette “ei høne”. Og det ble det tullet mye med i starten. En av spillerne som ble med i klubben fra starten av, hobbytegneren Leif Gregersen, hadde allerede blitt utfordret til å tegne en klubblogo. Han kom da opp med denne høna med en racket, som også ble turneringslogoen. Selv om Frogner Badminton de siste årene har fått utarbeidet en ny klubblogo, har Frognerhøna fortsatt som turneringslogo.
GOD OVERSIKT: Turneringsleder Anne Gro Rikheim har god kontroll på kampene fra sitt ståsted i sekretariatet under «Frognerhøna». T.h. Flere generasjoner. Andre og tredje generasjon av familien Christensen/Rikheim under «Frognerhøna». Foto: Privat.
Det er ikke til å legge skjul på at logoen i seg selv fikk mye oppmerksomhet. Det var et grep som var litt nytt og humoristisk. På en av klubbens første deltakelser på midtsommernattsturneringen på Vinstra, kom en av spillerne, Pål Dahlsveen, over to kunstige høner som hadde vært brukt i en utstilling på den lokale matvarebutikken. Han spurte pent om det var mulig å få disse, noe butikkinnehaveren sa ja til. Og vips hadde vi også to maskoter. De var alltid med på Midtsommernattsturneringene på Vinstra i årene som fulgte og de sto alltid på bordet til sekretariatet under Frognerhøna-turneringen.
Både klubben og turneringen ble på mange måter grunnlagt etter inspirasjon fra Grong Badmintonklubb, moderklubben til klubbstifter Arve Henriksen. Grong var og er en klubb med høy sosial profil, en arv Frogner I.L Badminton har ført videre.
Det var viktig at turneringen skulle romme alle nivåer, gamle og unge. Det skulle også være en turnering med glimt i øyet. Det ble derfor i mange år delt ut priser under turneringen; beste spiller, mest fargerike, mest langveisfarende, mest hissige, blideste osv.
COACHING I NORGESKLASSE: Klubbens norgesmester Vegard Rikheim gir gode tips til kommende generasjon spillere – her ved Victor Carlan under «Frognerhøna». T.h. Frognerhøna-logoen. Foto: Privat.
I begynnelsen ble turneringen arrangert på én dag, dermed ble det også i flere år arrangert bankett i Frogner Grendehus, som ligger vegg i vegg med Frognerhallen. Her ble det tradisjonen tro delt ut priser av ymse art. Etterhvert vokste deltakelsen kraftig, og vi måtte også arrangere på søndagene. Deltakerne var fra U11 helt opp til veteran. Vi hadde kun syv baner i den gamle hallen, og på det meste var vi opp mot 200 deltakere. Vi måtte starte kampene på fredager. Til slutt innså vi at dette ble for mye.
Da ble det bestemt at vi skulle arrangere en egen barneturnering, kun beregnet på U11 og U13. Denne fikk naturlig nok navnet Frognerkyllingen, og som nevnte tegner Leif Gregersen selvfølgelig lagde en flott logo til. Mens det er foreldre og U11-, U13- og U15-spillere som jobber dugnad, både i kiosk og som tellere på Frognerhøna, er det seniorspillerne som stiller opp når det arrangeres Frognerkyllingen.
Kyllingen ble raskt en suksess. Til slutt ble det så mange unger som meldte seg på at vi startet enda en ny turnering, Frognerbroileren, som skulle være en mellomting mellom kyllingen og høna. Denne eksisterte dog ikke i så mange år.
I anledning at Frogner Badminton var landets yngste badmintonklubb, samt at Frognerhøna da var landets yngste turnering, stilte både daværende forbundspresident Nils Petter Johansen og daværende visepresident Helge Formo opp for å se hva vi hadde klart å få i stand i den vesle bygda på Romerike. På den aller første Frognerhøna deltok 55 deltakere fra hele Østlandsområdet, og Myrvoll Idrettslag ble kåret til beste klubb det året.
Etter tre år hadde deltakerantallet steget til 73 deltakere. Det året var første gang vi satte opp “Vandrehøna”, en plakett som det måtte tas tre napp i før den kunne vinnes til odel og eie. Moss tok første napp i 1999, de neste årene var det moderklubben selv som vant, og Frogner Badminton kunne derfor til slutt sikre seg Vandrehøna til odel og eie.
Frognerhøna er blitt arrangert hvert eneste år, med unntak av pandemien. Og selv om deltagerantallet har gått ned, både på grunn av Frognerkyllingen og stadig flere turneringer på Østlandet, så er Frognerhøna fortsatt et viktig arrangement for klubben.
«JULECUPEN»: Arrangeres av Bergen BK. Fortalt av Ivan Christensen:
I 1969 stiftet Svein Mossige Tertnes IL Badminton. Der ble spilt i gymsalen på Tertnes skole. Der var kun plass til èn bane og gulvet hadde filtbelegg. På den tid var der stor mangel på treningslokaler. Første steg, slik at vi kunne søke om treningstid gjennom Idrettskretsen, var å kunne vise til å ha aktivitet. Vi posisjonerte oss slik at Idrettskretsen måtte gi oss plass i den nye Åstveit Idrettshall da den åpnet i 1972.Der fikk vi merket opp fem badmintonbaner. Konkurransen om treningstid var stor og egentlig drivkraften i alle oss for å få egen hall.
Mye tid og møter ble brukt for å søke om treningstid. Vi hadde ventelister for å bli medlem. Ved å etablere turneringer og treningssamlinger i tildelte helger økte vi aktiviteten. Tertnes Julecup var med å øke aktiviteten i gruppen og i Bergen. Vi etablerte badmintonutvalget i Idrettskretsen. Dette ble fra 1977 til Hordaland Badmintonkrets. Den nye badmintonkretsen arrangerte treningssamlinger, trenerkurs og dommerkurs.
Da Tertnes Håndball ble store på 80-tallet, fikk badminton problemer med å få nok treningstid. Da fikk noen ivrige badmintonfolk, med Ove Hagen i spisen, bygget Tertnes Badmintonhall. Samtidig stiftedes Badmintonklubben Vest. Alle medlemmer i Tertnes IL, Badminton gikk over til Badmintonklubben Vest. Deretter overtok BK Vest Julecupen.
STOLTE: Diana Suttirak Johannessen, Sotra, (fra venstre) og Adele G. Strømdal, Sotra, ble belønnet med medalje under «Julecupen». T.h.På pallen: Ole-Kristian Lie, Sotra, (fra venstre), Michael White, Bergen, Aldrin Nelson, Bergen, og Hritvik Praveen, Danmark, ble alle medaljevinnere under «Julecupen» i regi av Bergen BK. Foto: Privat.
Enkelte år, hvor der ikke har vært en «ren helg» i romjulen, har vi arrangert Julecupen tidligere i desember eller i starten av januar. Da det i Tertnes Badmintonhall kun er fire baner, har vi i en del år i tillegg brukt Åstveithallen, som ligger rett ved siden av Tertnes Badmintonhall. I Julecupen har vi alle klasser fra U9 til Senior E. Deltakelsen har variert en del fra år til år, fra 80 til 130. Grunnen til dette er at Julecupen spilles i romjulen. Da kan der være en del der er bortreist.
I 2001 ble BK Vest og Fana BK slått sammen med Bergen BK og man ble enige om at navnet på den nye storklubben skulle være Bergen Badmintonklubb. Deretter har Bergen BK arrangert Julecupen årlig, unntatt i 2023, hvor vi arrangerte rankingturnering 5.-7. januar (2024). Enkelte år, hvor der ikke har vært en «ren helg» i romjulen, har vi arrangert Julecupen tidligere i desember eller i starten av januar. Julecupen har vanligvis gitt et overskudd på 18.000-20.000 kroner.
«JULECUPEN»: Arrangeres av Trondheim BK. Fortalt av Lars Vanvikmyr:
Arrangert siden 1974. Midt-norsk badminton sin største turnering gjennom ca. 50 år. De første turneringene foregikk i Nidarøhallen. I 1982 flyttet Trondheim Badmintonklubb til Leangen Idrettsanlegg og siden har turneringen vært arrangert der med noen få unntak, hvor turneringen har vært arrangert i Trondheim Spektrum. Julecupen har blitt arrangert hvert år den første eller andre helgen i desember. Cupen har stadig vokst i omfang og hadde i 2024 414 deltakere - noe som gjør det til Norges største turnering. Vi har fått en ny hall ved siden av "gamle" Leangenhallen som gjør at vi har opptil 21 baner tilgjengelig.
FULL AKTIVITET: Det spilles og kjempes på alle banene i «Julecupen» i Leanghallen. Foto: Privat.
Per Eidsvig, Helge Hansen og Jan Ulrik Hansen var viktige personer når det kom til avvikling av Julecupen på 70 tallet. Nevnte Jan Ulrik og Knut Hepsøe fra klubben vår var de to beste spillerne som ofte konkurrerte om seieren i Julecupen på 70-tallet.
Frem til 1979 ble Julecupen arrangert i Nidarøhallen (dagens Trondheim Spektrum) som da ble regnet som TBK sin hjemmebane. Leangenhallen ble bygd i 1977 og etter hvert tok dette over som hjemmebane til TBK. Julecupen ble også flyttet dit.
80-tallet kom og gjennom hele tiåret ble cupen en fast institusjon før jul. Turneringsleder i denne perioden var Roy Hveding med trofaste oppmann Tore Michalsen ved sin side. Snitt på antall deltakere var ca. 180 spillere. For mange var banketten vel så viktig som badmintonspill og det er mange historier derfra som kanskje helst bør få ligge i fred. Trekning med kortstokk, oppsett av tidsskjema for hånd, håndskrevne dommerskjema og trykking av kampprogram var fast rutine.
90-tallet kom med litt mer fokus på det sportslige. Deltakerantallet steg til over 200 spillere og det ble etterhvert noe utfordrende med mange kamper. Fredag ble tatt i bruk og en del cupspill. Lars Vanvikmyr tok over turneringsledelse etter Roy Hveding. Tore Mich hang fortsatt med en del år som oppmann. Våre svenske venner fra klubben Boston og Östersund BMK var faste besøkende.
Julecupen vokste seg større og behovet for mer plass meldte seg. Det å holde på til klokken 23.00 på kvelden med kun utslagscup ble etter hvert uholdbart. Valget falt da på den nylig utbygde Nidarøhallen (Trondheim Spektrum). Der ble det bygd en stor hall med mulighet for 18 baner. Julecupen ble flyttet dit i 1995. Dette året hadde cupen et deltakerantall på 340 spillere. Etter noen år i Spektrum så ble cupen flyttet tilbake til Leangenhallen og i tillegg arrangert i Cementstøperihallen. Ikke optimalt med to haller, men Spektrum ble mer og mer opptatt samt at vi ikke hadde muligheten til egen kiosk etc.
I 2013 ble ønsket om å arrangere turneringen i en hall større. Spektrum hadde lagt nytt gulv og utelatt oppmerking for badminton. Hva gjør man da? Fem timer dugnad med 20 frivillige for taping av 18 baner. Vi fikk kommunen til å betale for teipen. (1000 kroner pr. bane) Jobben tok fem timer og ingen av deltakerne visste at banene var teipet kvelden før. Tapen måtte tas av på søndag ettermiddag. Den var heldigvis lett fjerne igjen. Det samme gjentok vi i 2014.
TIDSSKJEMA HOLDES: Lars Vanvikmyr (til venstre) og Rune Oterhals med full kontroll i sekretariatet. T.h. "Tapes" kun det tapte: Mona Vanvikmyr i full gang med å tape opp banene. Foto: Privat.
Nedenunder er informasjon hentet fra programmet til Cupen i 2015. Vi tapet opp på fredag og tok ned på lørdag ettermiddag. Og så flyttet vi arrangementet på Strinda vgs. Vi fant vel ut at Trondheim Spektrum hadde blitt en håndballhall og forlot denne og kom aldri tilbake. Taping av baner var vi ferdig med.
«Vi ønsker herved hjertelig velkommen til årets Julecup. Turneringen vil i år bli spilt i Trondheim Spektrum på lørdag 28. november og i idrettshallen på Strinda videregående skole på søndag 29. november. Trondheim Badmintonklubb hadde vært først ute med hallbestilling av Trondheim Spektrum både lørdag og søndag: Men i og med at det ble kollisjon med tre ulike arrangement på søndag, så måtte badminton vike plassen. Sånn er det i håndballbyen Trondheim. Vi har imidlertid funnet et godt alternativ ved Strinda videregående skole. Skolen ligger ca. 200 meter fra Tyholtårnet slik at det skal være greit og finne frem»
Vi fant ut at Strinda vgs sammen med Leangenhallen var et godt alternativ for å gjennomføre turneringen. Dette oppsettet varte fra 2016 til 2020. I 2019 ble det bygd en ny hall på Leangen; Leangen Bydelshall. Med to hallflater og 14 baner tilgjengelig. Vegg i vegg med gamle Leangenhallen. Da hadde vi plutselig opptil 21 baner tilgjengelig.
I mars 2020 kom Corona. Alle ble sendt hjem og lite badmintonaktivitet frem mot sommeren. Så var spørsmålet: Hvordan blir det med årets julecup. De fleste turneringer ble avlyst høsten 2020. Vi fant ut at vi hadde ganske mye plass i hallen. Cupen ble derfor gjennomført med gule vester, vakter med Antibac og innslipp i puljer. Noe spesielt å tenke tilbake på, men cupen ble gjennomført etter alle verdens regler i både 2020 og 2021.
Når det gjelder avvikling av cupen etter år 2000, så har kjernen av arrangementskomiteen bestått av få men rutinerte og dedikerte mennesker. Kristian Hyllestad og Rune Oterhals som turneringsledere. Lars Vanvikmyr som oppmann samt Mona Vanvikmyr som kiosksjef og alt mulig ansvarlig. Vi har etter hvert fått fler og fler frivillige blant foreldre og medlemmer. Fjorårets Julecup ble gjennomført med rekorddeltakelse 414 deltakere. Størst i Norge. Årets julecup (2025) har 405 påmeldte deltakere. Så det er en frisk og motivert 51-åring som er klar til dyst.
JULEGLEDE: Kristian Hyllestad tar i et tak for klubben under «Julecupen». Foto: Privat.
«CB-CUPEN»: Arrangeres av Kristiansand BK. Fortalt av Terje Dag Østhassel supplert med tre saker fra Fædrelandsvennen:
Kristiansand Badmintonklubb ble stiftet i 1947 og spilte fram til 1963 i Turnhallen med fire baner. Klubben gjorde et stort sprang da Odderneshallen ble bygd i 1963 og kunne ha flere medlemmer som trente oftere og i tillegg begynne å arrangere turneringer.
En viktig brikke i utviklingen av elitestevne var Rolf Wittemann. Han var badmintonspiller av det bedre trimslaget. Han var kundekontakt for å pleie Christianssands Bryggeri sine kunder, blant annet ved å invitere dem til den koselige CB-kjelleren og sosial happening. Rolf var en humørspreder av de sjeldne, og den internasjonale januarturneringen ble til CB-cupen.
Nærheten til Danmark gjorde at en internasjonal januarturnering vokste fram mot slutten av 60-tallet, og denne turneringen ble så populær at den paradoksalt ble vedtatt lagt ned etter 30 år.
KBK-VETERANER: Kari Histøl og Terje Dag Østhassel stilte selvfølgelig til start under deres egen CB-cupen. Foto: Privat. T.h. CELEBERT BESØK: Under CB-cupen i 1981 stilte Else Thoresen med sin trener – 12 ganger verdensmester Erland Kops. Foto: Skjermdump.
- Hva skjedde? Hvordan kunne en turnering bli for populær?
CB-cupen betød glimrende matching for de norske toppene fordi danske spillere i stadig større antall tok turen til Kristiansand og CB- cupen. Eller: Man burde kanskje si CB-kjelleren, fordi det ryktes blant danske klubber at lørdagen på bryggeriet var en opplevelse. KBK arrangerte CB- cupen i over 20 år og ble flyttet fra januar til mars, en liten genistrek med henblikk på hvordan lørdagskvelden utviklet seg. CB-cupen ble en sesongavslutning etter at NM var spilt, og CB-kjelleren en vesentlig faktor.
Og ganske riktig. Det var veldig spesielt. Spillere og ledere bød på seg selv. Rolf W. spanderte gratis drikke og reker med tilbehør til alle. Danskene hadde med seg gitarer og lødige sanger, vi hadde quiz lenge før ordet eksisterte. Premier til de beste gruppene var CB- artikler som Rolf delte ut med gode kommentarer. Folk stod opp og fortalte, i alvor og skjemt, og bidro på ulike vis til en givende kveld.
Ikke bare klubber fra Jylland kom, også spillere fra Fyn og Sjælland kom til CB- cupen, som sammen med åpne norske (senere NIC) var eneste norske turnering med god utenlandsk deltakelse. Men etterhvert kom så mange dansker at de norske spillerne ikke meldte seg på uvisst av hvilken grunn, men med det resultat at CB- cupen ble nedlagt rundt årtusenskiftet.
Men KBK- ledelsen hadde satt KBK og Kristiansand på kartet og gitt klubben erfaring, innsikt og ambisjoner. Foruten CB-cupen hadde man neppe vært arrangør av EM i badminton i 1988.
Fra Fædrelandsvennen (7. januar 1981) har vi sakset følgende forhåndsomtale av CB-cupen:
Endelig en virkelig storturnering i badminton: Kaffe, Kops og kvalitet.
Kaffe, publikumsbadminton, kvalitet og verdensmester Erland Kops er vesentlige ingredienser i storturneringen CG-cupen i Odderneshallen i Kristiansand til helgen. Og for å holde oss til det rent sportslige i første rekke, så kan den tidligere verdensmesteren Erland Kops alene absolutt gjøre verd å besøke KBKs eliteturnering som også skal fungere som landslagsuttakning foran årets stormønstring, Helvetia Cup.
Men den danske badmintonkunstneren blir så absolutt ikke alene i Odderneshallen, der det legges opp til publikumsvennlig ramme med gratis kaffe og muligheter for å forsøke seg som badmintonspiller i pausen mellom semifinalene og finalene søndag fra klokken 12 til 13.
Hele den norske eliten blir også til stede sammen med et par topp svensker og en meget fyldig dansk tropp. Og med de beste norske mener vi i første rekke Else og Petter Thoresen, søskenparet fra Sandefjord som har flyttet til København for å bli bedre badmintonspillere. Storebror Petter studerer forresten i tillegg til å handtere racketen, mens søster Else utelukkende satser badminton denne sesongen. Hun var ferdig med atrium i fjor, og har valgt å ta et såkalt «badmintonår». Dette gjør hun under ledelse av Erland Kops som altså kommer i dobbelt ærend til Kristiansand til helgen. Både for å spille selv og for å følge sine to elever Else og Petter Thoresen, som begge hadde kommet til å stille med hvert sitt favorittstempel dersom de hadde stilt opp i de klassene de hører hjemme. Men Else, som må betegnes som Norges beste badmintonspiller gjennom tidene, har som Kari Histøl, valgt å stille i herreklasse A. Dermed konkurrerer de to i den fyldigste klassen med hele 33 deltakere og får solid konkurransetrening. Men å vinne denne klassen gjør neppe Else eller Kari. Dertil er konkurransen for hard i herrenes A-klassen.
En interessant start i denne klassen er imidlertid Geir Storvik fra Grimstad. Han har spilt bedre og bedre for hver eneste turnering og er vel i realiteten klar for opprykk til eliteklassen. Men det skjer ikke i løpet av denne uken, slik at han også til helgen må spille i A-klassen. Her må Geir betegnes som en av favorittene.
I herrenes eliteklasse er Petter nevnt. Men heller ikke han kan regne med å vinne denne klassen. De to svenskene Thomas Angarth og Lars Lundgren er høyt ranket. Normalt sett bør Petter plassere mellom disse to spillerne. Denne gang er det kanskje ikke grunn til å vente lokale deltakere helt på topp. Både Terje Dag Østhassel og Øyvind Berntsen har slitt med skader den siste tiden slik at det må stilles store spørsmåltegn ved dem begge. Størst forventninger er det kanskje grunn til å stille til doubleparet Vidar Meum og Terje Dag Østhassel. Dersom de går gjennom første runde, møter de Petter Thoresen og Haakon Ringdal.
EKTE KLUBBKJÆRLIGHET: KBKs Øyvind Berntsen i en veldig ung utgave poserer gladelig for CB-cupen en gang på 80-tallet. Foto: Eirik Andresen.
Etter turneringen gjorde Fædrelandsvennen (12. januar 1981) følgende oppsummering av CB-cupen:
Fin stigning. Gratis kaffe til tilskuerne var tydeligvis populært. At kvaliteten var bedre enn på noen tidligere stevner i Odderneshallen, tør vi også påstå. Og at Erland Kops, dansk verdensmester i badminton hele 12 ganger, alene var verdt et besøk. Selv om den gode dansken, som nå er blitt litt for tung foran i sitt 44. år, måtte gi tapt for en av de beste svenske ungguttene i semifinalen.
Det ble fin stigning i stevnet som ble avsluttet med en topp publikumskamp i herresingle elite mellom Thomas Angarth fra Sverige og Petter Thoresen fra Norge. Petter hadde slått ut den svenske spilleren Lars Lundgren i en tre setts kamp i semifinalen som varte i nærmere to timer, og det var derfor ventet at sandefjordingen skulle ha lite å stille opp med i finalen. Men Lundgren måtte ha tre sett for å slå Petter som i likhet med sin søster holder til i Danmark.
Skal vi trekke frem det som kanskje var en smule negativt på stevnet, må det være den lokale innsatsen. KBK fikk bare en eneste seier denne gang. Og det var Bente Hornnes i den noe tynt besatte klassen for damer junior. Et prikkfritt arrangement, så vidt vi kunne erfare, sørget Per Schønberg og hans kollegaer i KBK for.
Fædrelandsvennen med et intervju med grossisten i verdensmesterskap, Erland Kops, i etterkant av CB-cupen (12. januar 1981) om han kan lære nordmenn badminton:
- Så lenge dere har snø og is i Norge, er jeg redd dere må klare dere uten noen verdensmester i badminton, sa Erland Kops, 44 år gammel danske med 12 verdensmesterskap i badminton å se tilbake på – syv av disse i single. Og den danske badminton-kunstneren trenger ikke se lenger enn ti år tilbake i tiden for å finne seg selv helt på topp i verdenssammenheng. Men så satset han da også seriøst. Flyttet til Fjærne Østen og bodde og trente der i flere sesonger.
- Hvorfor er danskene så mye bedre enn nordmennene i badminton, Kops?
- Fordi, som jeg sa innledningsvis, at dere har is og snø i Norge. Dermed er det massevis av nordmenn som naturlig nok fortrekker å drive idrett utendørs også om vinteren. Mens vi dansker er henvist til innendørsidretter. Derfor har vi vært på topp både i badminton og håndball.
- Men nå har du overtatt ansvaret for den beste norske jenta, Else Thoresen. Det må vel gi resultater?
- Hun får ta ansvaret selv, selv om jeg er trener for henne i klubben Værløse i København. Else er en meget god spiller, men jeg er redd for at hun er kommet til Danmark fem år for sent. Nå har hun passert 20 år. Jeg skulle hatt tak i henne da hun var 15. Da hadde mulighetene vært store for at hun kunne nådd helt til topps.
- Men nå er hun helt uten muligheter?
- Nei, det er hun ikke. En badmintonspiller når som regel toppen mellom 25 og 32 år. Så Else har fremdeles muligheter.
«MØLLARSLAGET». Arrangeres av Djerv Badminton. Fortalt av Are Eidissen:
Jeg var med å stifte Djerv Badmintonklubb i 2004. Møllarslaget ble startet av meg, og første turnering ble avholdt i 2008 med 50 deltagere. Vi har holdt det gående stort sett hvert år siden, med noen hull for Corona og år vi har avholdt NO/Ranking. Siste gang gjennomført i 2023 med 95 deltagere, noe som vel er et medium minus lokal turnering. Møllarslaget er delvis avholdt i vår lokale hall med fem baner, og delvis litt utenfor sentrum i Sandslihallen med 10 baner. For oss har nok turneringen betydd mest for samholdet blant oss voksne som har avholdt turneringen med ca. 15 nasjonaliteter.
Om det kanskje noe spesielle navnet på turneringen: Det er et «ordspill» på bydelen som klubben vår ligger i – Møhlenpris. På folkemunne kalt «Møllaren». Kombinert med «slaget» landet vi på «Møllarslaget».
FORNØYDE: Emilie Sotnes Hamang og Deeptanshu Toka smiler etter årets innsats i «Møllarslaget». Foto: Privat.
«OSLO CUP». Arrangert av Oslo BK. Fortalt av Stein Halvorsen:
Turneringen var absolutt det man kunne betegne som en tradisjonsrik nyttårsturnering – etablert av Oslo BK ved Petter Pedersen, Per Thorsby og Stein Halvorsen. Den så dagens lys i ærverdige Skøyenhallen (Oslo) den aller første helgen i 1970 og ble med over på «flyttelasset» da OBK og By BK fusjonerte i 2005. I 2020, altså 50 år etter debuten, ble det også invitert til en helt spesiell jubileumsfest/markering med Mesternes Mester i badminton parallelt med den tradisjonelle nyttårs-turneringen i Bygdøhus med åtte kvinnelige tidligere mestere og åtte mannlige tidligere mestere som til sammen representerte 178 NM-gull, 1 VM-gull, 2 EM-gull, 1 EM-sølv, 433 landskamper, 45 kongepokaler og 1 OL-start:
Randi Gulbrandsen, Elisabet Sommerfeldt, Gry Kirsti Skjønhaug, Helene Tjelland Abusdal, Else Thoresen, Anne Klyve, Helene Norland og Monica Halvorsen. Harald Nettli, Erik Rundle, Steinar Clausen, Sverre Bergland, Knut W. Engebretsen, Tor-Egil Kristensen, Jim Ronny Andersen og Geir Storvik. Selvskreven oppmann Arne Gulbrandsen.
MESTERREKKE: Under det 50. «Oslo Cup» hadde arrangøren invitert tidligere mestere til en egen turnering. Mye rutine og gullmedaljer samlet i den gla’gjengen. Foran fra venstre: Monica Halvorsen, Elisabeth Sommerfeldt, Randi Gulbrandsen, Gry Kirsti Skjønhaug, Anne Klyve, Hele Norland, Else Thoresen og Helene Tjelland Abusdal. Bak fra venstre: Arne Gulbrandsen (oppmann), Harald Nettli, Steinar Clausen, Erik Rundle, Tor Egil Kristensen, Geir Storvik, Sverre Bergland, Knut W. Engebretsen, Jim Ronny Andersen og Stein Halvorsen (turneringsleder). Foto: Eva Groven.
Daværende NBF-president Trond Wåland roste Bygdø BK for både Oslo Cup gjennom 50 sammenhengende år og for nyskapningen Mesternes Mester i badminton. Imidlertid – Oslo Cup ble historie, etter turneringsendringer... Men moro var det lell. En turneringsklassikker var dessverre blitt til historie.
«Det var viktig at turneringen skulle romme alle nivåer, gamle og unge. Det skulle også være en turnering med glimt i øyet. Det ble derfor i mange år delt ut priser under turneringen; beste spiller, mest fargerike, mest langveisfarende, mest hissige, blideste osv.»
Arve Henriksen om «Frognerhøna».
Les andre historiske saker her.
