Victoria, Aimee og Mathias har mistet sin umistelige mann og pappa, alle vi andre har mistet et av de fineste menneskene vi har hatt i vårt miljø.
Kim var ikke bare en støttende far, men også en inspirerende skikkelse innen badmintonmiljøet. Hans dedikasjon til å støtte og hjelpe skapte ikke bare sterke bånd i miljøet, men beriket også alle som fikk gleden av å lære ham å kjenne. Hans snillhet og omsorg gikk langt utenfor familiens grenser.
Kim er den som sov på gulvet slik at andres barn fikk en seng og trygghet på et fremmed sted. Kim er den som kjørte rundt mellom butikker for å handle billigst mulig for å spare NBF for kostnader. Kim er den som nitidig passet på at streamingen gikk som den skulle, selv om hans egne barn spilte på andre baner enn de han passet på. Kim er den som stod uker i kjøkkenet og svettet over grytene for å lage mat fra bunnen slik at deltagerne på leirene fikk god mat og riktig ernæring. Kim er ikke den som var mest synlig i hallen på vegne av seg selv, men han er den som hadde det varmeste smilet og engasjerte seg i de beste samtalene når han hadde litt ledig tid.
Noen få av oss var så heldige å få være sammen med Kim i Mossehallen i november, hvor kamper ble stoppet slik at alle kunne bli med på et bilde sammen med familien. Dette øyeblikket er det mange av oss som kommer til å huske for alltid.
En siste takk for alt du har vært, for så mange. Hvil i fred ♥️
