Ja, tittelen på saken er hentet fra visesangeren Halvdan Sivertsens kjente sang «Førr ei dame». Og den kan gjerne være hintet på gullgrossisten og tidenes norske mestvinnende badmintonspiller gjennom tidene, Randi Gulbrandsen (f Holand). Fritt omskrevet refrenget synger vi ut kor:
Den opprinnelige Sandefjords-kvinnen fortsatte imidlertid å spille badminton og norgesmesterskap i veteranklassen helt frem til våren 2023 før racketen for godt ble lagt på hylla – 87 år gammel.
- Nok var nok, da. Da klarte ikke skulderen noe mer, smiler norsk badmintons Grand Old Lady som begynte å spille badminton 14-åring.
Året etter (1952) ble hun norsk juniormester i single som den aller første jenta i landet. Riktignok ble det første norgesmesterskapet for juniorer arrangert i 1951, men den gangen sto ikke damesingle på programmet – kun herresingle med Bygdøs Per C. Corneliussen som den første vinneren. Men Randi var ikke mer beskjeden enn at hun vant damesingle også de to påfølgende årene.
USLÅLIG TRIO: På 50-og 60-tallet herjet Sandefjord-spillerne Ragnhild Holand (f.v.), Hans Sperre og Randi Holand (Gulbrandsen) og vant mengder av norgesmesterskap: Foto: Jubileumsboken til Sandefjord BK.
89-åringen er dermed den mestvinnende norske badmintonspilleren gjennom tidene og norsk badmintons udiskutable dronning. Helt frem til hun ga seg med badminton etter veteran-mesterskapet på Frogner i 2023 trente hun fast to dager i uken. Som godt voksen dame og bestemor til fem og oldemor til tre behersket hun skruteknikker og kroppsbeherskelse som en tenåring villa ha misunt henne.
- Badminton er verdens artigste sport med en fin kombinasjon av teknikk og kondisjon. Jeg klarte nesten ikke å stoppe, sier Randi da vi møter henne i Jotunhallen under NIC sist høst. Hun liker fortsatt å følge med på om det dukker opp noen på nye «Randi’er» i miljøet.
STOR SØSKENFLOKK
Randi vokste opp i Sandefjord i en søskenflokk på fem og bodde rett i nærheten av der Park Hotell ligger i dag. Nærmeste naboer var ikke ukjente badmintonledere i Kjell Never og Tor Preede - som i fellesskap grunnla Sandefjord Badmintonklubb i 1948. De ble henholdsvis formann og nestformann. Den gangen holdt klubben til på Badet. Jotunhallen ble først åpnet i 1963.
- Vi hadde stor hage hvor alle søsknene lekte ute sammen. Her prøvde vi ofte nye idretter. Om vinteren gikk vi enten på ski eller skøyter. Jeg måtte lære meg å være tøff i søskenflokken. På den måten ble jeg og vi også sterke. Den fysikken hadde jeg med meg i min badmintonkarriere. Både Tor og Kjell så at vi var i farten hele tiden og inviterte oss til Badet. Det var jo kort vei dit. Og jeg var nysgjerrig og takket ja, forteller en entusiastisk Randi som ikke har angret et eneste sekund på sitt valg av idrett.
- Badminton har alltid vært veldig gøy.
Som man ser av hennes meritter vant hun som oftest alle tre spillene under norgesmesterskapene på 1950- og 60-tallet; single, double med søster Ragnhild og mixeddouble sammen med nestoren Hans Sperre.
- Hansemanns store personlighet til tross - han var alltid grei mot meg, understreker hun.
Hun minnes opplevelsene og suksessen på banen. Allerede på 1950-tallet reiste hun til turneringer utenfor landets grenser. Da hun bare var 18 år ung, sto den unge Sandefjords-jenta for en sensasjon.
- Jeg slo den svenske mesterinnen i en tresetts-kamp. Ikke spør om navn, men minnene er mange. På den tiden reiste vi ofte inn til Oslo, til Skøyenhallen eller Bygdøhus, på kveldsturneringer på ukedager. Ofte var vi ikke tilbake i Sandefjord igjen før langt over midnatt. De fleste skulle på skolen eller på jobben tidlig neste dag. Det ble med kun tre-fire timers søvn, smiler Randi.
- En gang kjørte vi tur/retur til Kristiansand på kveldstid; Arvid Gulliksen, Dag Virik, søster Ragnhild, Hansemann og meg. Plutselig i en bakke sklei bilen nedover en bakke og rullet rundt to-tre ganger før det ble bråstopp. Bortsett fra sjokkopplevelsen var det ingen synlige skader bortsett fra at Ragnhild blødde neseblod. Da vi kom frem til Kristiansand, var det rett på banene.
Hun berømmer også det fanatiske miljøet i Sa BK som en av årsakene til at hun spilte og satset lenge på badminton.
- Et utrolig godt miljø som nesten ikke kunne være sant. Derfor klarte jeg vel heller aldri å stoppe med badminton.
NORGE 1960: Det norske laget på hjemmebane i Bygdøhus: Fra venstre: Ragnhild Holand, Randi Holand (Gulbrandsen, Harald Nettli, Erik Kjølberg, Erik Hermansen, Ole Jakob Kobbe, Hans Gustav Myhre og Hans Sperre. Foto: Privat.
INGEN KONGEPOKAL
Randi skuer utover banene i Jotunhallen som er rigget til badmintonfest. Her er spillere fra Europa, Asia og Amerika.
- Dagens spillere er så myke i kroppen og raske i bevegelsene – og ballsikre. Men også jeg hadde noen gode slag – innimellom, smiler Grand Old Lady som kommer med en selvinnrømmelse:
- Jeg har aldri likt løping. Heller ikke som trening, for eksempel rundt Bugårdsdammen som vi gjorde i mange år. Nei, mens de andre løp rundt Dammen, spilte jeg heller mer badminton, gjerne opp mot tre timer.
Mens Randi ennå dominerte resultatlistene under norgesmesterskapene, fikk hun aldri noen kongepokal. Den gangen var det opplest og vedtatt at kongepokalen skulle tildeles vinneren av herresingle. Og det var heller aldri realistisk å be Norges Idrettsforbund om to kongepokaler den gangen.
- Ja, sånn var reglene bare. Jeg har aldri tenkt på det heller. Og ikke nyttet det heller å prate om det.
Først fra 1976 ble det satt opp kongepokaler i både herre- og kvinneklassen.
RIVALER: Randi Holand (Gulbrandsen/f.v.) og Hans Sperre møtte ofte Mette Bech (Borg) og Hans Gustav Myhre, Bygdø, i NM-finalene i mixeddouble. Sandefjordsparet dro det som oftest i havn. Foto: Jubileumsboken til Sandefjord BK.
EN SKIKKELIG IDRETTSJENTE
Fra Sandefjords Blad har vi sakset en kronikk ført i pennen av tidligere toppidrettssjef Tor Hansen ved Sandefjord videregående skole, hvor han tar for seg byens store idrettsutøvere opp gjennom årene som fotballspillerne Thorbjørn Svenssen og Yngve Karlsen, badminton- og fotballspiller Hans Sperre som også badminton-søstrene Randi og Ragnhild (1938-2013) Holand:
«Søstrene Holand var født før og etter Hans Sperre. Med treneren og utøveren Sperre ble Randi, den eldste, og Ragnhild mestere i badminton. De er de første damene i Sandefjords idrettshistorie som bemerker seg nasjonalt og internasjonalt. Randi var fast partner med Hans. Hun var treningsvillig og et stort ungdomstalent. Hun er av eksperter vurdert som tidenes beste badmintonspiller i Norge. NM-medaljer ble nesten en del av hverdagen for familien Holand i perioden 1953-1968. Ragnhilds 19 NM-gull totalt og syv i single skinner fortsatt. Søstrene var uslåelige i double og holdt internasjonalt nivå i denne idrettsgrenen.»
I tillegg til hennes 80 norske mesterskap har Randi vunnet single under NIC i 1961 og to ganger mixeddouble i par med Hans Sperre i 1960 og 61. Ingen andre norske badmintonspillere har vunnet NIC til sammen tre ganger.
Tidligere mestere som Inger-Mette Bjørvik (Sa BK), Elisabeth Sommerfeldt (Snert/OBK) og Per C. Corneliussen (Bygdø BK/Snert BK, OBK) kjenner Randi godt – både som kollega, menneske og konkurrent. Og ikke minst barndomsvennen og en administrativ «tungvekter» i Sa BK, Arne Langnes.
- At Randi har vært god i badminton, vet vi alle. Det er alltid hyggelig å møte Randi på turneringer. Hun er veldig imøtekommende. Selv om vi begge er medlem av samme klubb, har vi aldri trent sammen. Men hun var en lur spiller med mye teknikk. Særlig droppspill. Dog har jeg spilt sammen med Randi i veteranklassen. Utenfor banen har jeg lagt merke til at hun er flink til å følge moten og er alltid velkledd, forteller Inger-Mette Bjørvik om klubbvenninnen.
- Randi ble den første kvinnelige juniormesteren i 1952. Hun vant klassen helt til hun ble senior, men ble i tillegg allerede seniormester i single første gang i 1953. Hun var nokså suveren blant kvinnene, kun med litt konkurranse fra sine to søstrer Ragnhild og Astrid. I NM-sammenheng ble hun først avløst av Ragnhild i 1959, men fortsatte der hun slapp i 1960 og tok sitt siste seniormesterskap i single i 1968. Svært imponerende! forteller Per C. Corneliussen som har mer på hjertet:
- Hun beveget seg lett og hadde slagkraft som en kar – eneste minus var kanskje at hun likte å slå underhånds fra dybden og ikke dekket med overhands backhand. Det var da heller ikke vanlig blant damene. Tross det hevdet hun seg meget godt internasjonalt.
- Hun er beskjeden og rolig av seg, blid og sympatisk. Men på banen var hun en fighter - en skikkelig idrettsjente. Jeg har stor respekt for Randi, legger historiens første junior-norgesmester i herresingle til.
- Jeg husker Randi fra men første tid med badminton. Hun var en etablert spiller som jeg beundret og gjerne ville lære av. Hun og lillesøsteren Ragnhild vant det meste de var med på. Randi vant single og mixeddouble med Hans Sperre i NIC tidlig på 1960-tallet. Her var det mye å lære, forteller Elisabeth Sommerfeldt og fortsetter:
- Vi spilte på landslaget sammen, blant annet Helvetica Cup i Oslo i 1968. Randi var alltid blid og humoristisk. Det ble mye hygge. Randi hadde stadig en spøk på lur. Hun spilte double med Ragnhild. Jeg spilte mine første seniordoubler med Berit Hagtvedt. Vi hadde mange og harde fighter mot søstrene Holand. De vant de fleste kampene. Men i 1967 fikk vi revansje i NM-finalen. Randi er en fair play-spiller. Hun er engasjert og glad i badminton. Det har hun vist gjennom sin lange deltagelse i veteranbadminton, både nasjonalt og internasjonalt.
HYLLER «DRONNINGEN»: Randi Gulbrandsen stilte til start under «Mesterens Mester i badminton» i Bygdøhus i 2020. Hennes medspillere applauderer for norsk badmintons dronning. Fra venstre: Helene Tjelland Abusdal, Elisabeth Sommerfeldt, Harald Nettli, Dronningen selv, Monica Halvorsen, Hele Norland og Gry Kirsti Skjønhaug. Foto: Eva Groven.
Arne Langnes forteller: - Randi Holand, som hun het inntil hun giftet seg med Arne Gulbrandsen, var den eldste av de tre søstrene Holand. Astrid og Ragnhild spilte også badminton og Ragnhild ble også en ener innen sporten. Sandefjord Badmintonklubb ble stiftet i 1948 - 11 år før Park Hotel ble bygget. Der hvor Park ble bygget, lå Sandefjord Bad eller bare Badet på folkemunne. I Badets festsal startet klubben opp - med to baner side om side og en treningsbane på tvers.
- De tre søstrene bodde ikke langt fra Badet. Etter skoletid banket de, nesten hver dag, på hos vaktmester Hult og spurte om de kunne få lov til å trene. Hult, som var fasinert av de tre jentene, var som regel positiv og dermed fikk jentene trene mer badminton enn noen andre. Og det gav resultater. 15. mars 1953 vant Randi sitt første senior NM - 16 år gammel. I finalen slo hun Louise Nerheim fra Stavanger 15-0, 15-1. Siden da dominerte Randi norsk badminton fram til søster Ragnhild overtok hegemoniet på 60-tallet.
- Randi er en smart spiller. Hun var alltid riktig plassert på banen slik at hun behersket nettspillet like bra som grunnspillet. Hvis hun ble presset ned i backhandhjørnet og motstanderen trodde de hadde vunnet ballen, så kom hennes spesialslag. Med ryggen til nettet kom en underhånds backhand diagonalt presis over nettet. Randi har utallige NM i single, double og mixed. Også i voksen alder dominerte hun. Som veteranspiller vant utallige titler, avslutter Arne som har kjent Randi helt siden skoledagene.
ALDER INGEN HINDRING: Randi Gulbrandsen spilte badminton til hun var godt over 80 år. Foto: Privat.
BETYDNINGSFULL
Også badminton-presidenten, Michael Fyrie-Dahl, henger seg på jubilantlisten.
- Randi er en av de mest betydningsfulle damespillerne i norsk badminton gjennom tidene - det er det vel ikke noe særlig tvil om. Med 80 mesterskapstitler i NM-sammenheng inkludert en rekke lagmesterskap og hele tre seiere i NIC så viser hun jo at hun ikke bare er best i Norge, men også helt klart hadde det internasjonale nivået inne. Gjennom sine utrolige mange år som deltager i veteranmesterskapet viser hun jo også til gangs at badminton virkelig er en idrett for hele livet.
MOT NYTT NM-GULL: Superveteran Randi Gulbrandsen sammen med mixedmakker Daniel Ask. Foto: Privat.
- Jeg vil også fokusere på den rollen og viktigheten hun har i det arbeidet som ble gjort lokalt og regionalt etter at hun var ferdig med sin mest aktive del av karrieren, ikke bare fordi det er den tiden jeg selv kjenner henne mest ifra, men også fordi det arbeidet ofte blir litt forbigått i stillhet, selv om det er veldig viktig at det løftes frem.
- Randi har alltid vært et konkurransemenneske på banen. Selv om den aktive karrieren er over, så er det aldri noen tvil om at hun ga sitt ytterste i alle kamper. Ingen fikk noe gratis. Men da kampen var ferdig, så er kanskje Randi en av de mest inkluderende mennesker jeg har møtt i norsk badminton. Det virker som at det er veldig viktig for henne at alle skal få være med og at alle skal bli sett.
- Gjennom sin deltagelse i Slagen Badmintonklubb sammen med ektemannen Arne har hun hatt en stor del av æren for det miljøet som gjennom flere tiår har vært i den klubben, og som flere spillere har bemerket gang på gang. Hun har holdt kurs, har ledet treninger, har hjulpet til med alt mulig - alltid der i bakgrunnen klar til å bidra. Selv etter alle disse årene kan jeg fortsatt ikke huske at jeg har vært i Slagenhallen til et arrangement eller en trening uten at Randi har vært der som deltager, medhjelper eller tilskuer. I tillegg har hun vært aktiv utover egen klubb gjennom innsatsen for å styrke flere av klubbene i kretsen gjennom mange år. Når Slagen dro ut til lagspill i lavere divisjoner, var det ikke så sjeldent at Randi og en av døtrene stilte på motstandernes side som del av laget deres. Det har alltid vært viktig at alle skal få delta, og at flest mulig kan få stille lag.
PAR I SÆRKLASSE: Randi og Arne Gulbrandsen har lagt ned atskillige timer i hallen. Veteranmesterskapet sto deres hjerte nærmest. Foto: Privat.
- Jeg husker spesielt en gang fra en lagkamp mellom Slagen og Drammen, hvor Randi og Ellen var med og spilte for oss i Drammen. Vi møtte Slagen og Randi ga sitt ytterste i hver ballveksling, uavhengig av om det var den vanlige treningsmakkeren som sto på andre siden av nettet. Likevel er det jeg husker best det som skjedde etter kampen, for da tok hun seg tid til å starte opp litt aktivitet for noen yngre medlemmer som hun hadde sett bli sittende litt for mye på utsiden og ikke kom til på banen. Hun fikk ryddet en bane og satte i gang med aktivitet der, og de øvrige spillerne fra Slagen måtte pent vente litt med hjemreisen.
HEDRET: Under veteranmesterskapet på Frogner i 2023 ble hennes siste. Da vanket det blomster fra arrangøren ved Jonas Christensen. Foto: Privat.
- At Randi Gulbrandsen er svært betydningsfull, sportslig person, er hevet over enhver tvil. Men for meg vil hun alltid være en svært viktig person for den hun er som menneske, den omsorg og respekt hun alltid har vist til alle, og for alt det arbeidet som hun, kanskje i stillhet, har utført, men muligvis ikke fått så mye oppmerksomhet for. Gratulerer så meget med den kommende 90-årsdagen din, kjære Randi.
«Badminton har alltid vært veldig gøy.»
Torsdag 5. mars fyller hele badminton-Norges Grand Old Lady, Randi Gulbrandsen, 90 år.
Les andre andre historiske tilbakeblikk i norsk badmintonhistorie her.
