NM-VEKA

Dommerblikk på NM senior
av Rune Bård Hansen
Leder av oppmann- og dommerutvalget 

1. Et utmerket arrangement preget av god sportsånd

Bergen BK stod for et flott arrangement, med en prakfull siste dag da badminton ble en del av «NM-veka» og de to finalebanene var rigget på eksemplarisk vis. Det ble gjort en imponerende dugnadsinnsats fra arrangerende klubb og med bistand fra forbundet. Hvorfor mesterskapet ikke ble avhold i denne hallen alle tre dager er ukjent for meg; Tertnes badmintonhall er glimrende å spille i, men egner seg lite til arrangementer som NM.

På grunn av et par sene forfall var det kun ni dommere som møtte til NM senior, noe som førte til en svært travel helg. I og med at det ble spilt på bare tre baner fredag og lørdag, gikk det likevel greit. Det ble ikke lange pausene, men dommerne er vant til å arbeide hardt. Heldigvis ble ingen dommere skadet eller syke, da ville det blitt kritisk.

Det var mange kamper av høy kvalitet og svært god oppførsel på spillerne. Spesielt vil jeg fremheve den dramatiske og velspilte herrrefinalen mellom Vegard Rikheim og Marcus Barth. Det var fantastisk å få en så flott kamp sendt direkte på NRK TV. Kampen var uhyre jevn, med 4 matchballer til Marcus før Vegard vant med minst mulig margin. Finalistene skal ha honnør for å vise hverandre gjensidig respekt og sportslig oppførsel gjennom hele bataljen. Jeg var også imponert over Michal Dahls kampledelse, men det er  som forventet av Michael som har dømt i to OL og vært hoveddommer i VM-finale.

2. To temaer fra regelverket

2.1. Hvordan håndtere skader på banen?

I en av semifinalene i damesingle ble en av spillerne skadet mot slutten av andre sett. Oppmannen tillot to medisinske pauser på tilsammen ca. 8 minutter før den uheldige spilleren trakk seg etter å ha gjort et siste forsøk på å spille videre. Slike situasjoner er vriene, alle synes synd på den skadete, men samtidig skal avbruddene ikke ødelegge for motstanderen.

Ingen absolutt tidsfrist

Det er ikke noen absolutte tidsfrister utøveren må forholde seg til, men det er nyttig å minne om hva som står i regelverket. Anbefalinger til tekniske funksjonærer punkt 5.14 har overskriften «skade eller sykdom under en kamp». Her fremheves at sykdom eller skade skal håndteres «omhyggelig  og fleksibelt», men hva  betyr egentlig det? Dommeren skal tilkalle oppmannen til banen, som så skal bestemme om turneringens lege/fysio skal entre banen. Det skal ikke foretas behandling som medfører «uforholdsmessig forsinkelse» av spillet. Dette er et nøkkelbegrep. Det innebærer at oppmannen på ett eller annet tidspunkt må bestemme seg for når forsinkelsen er uforholdsmessig av hensyn til motstanderen. Da skal oppmannen si til spilleren at «du må spille videre nå, eller trekke deg fra kampen». Det er en tendes til at behandling mv. tillates for lenge, fordi «alle» synes synd på den skadete. Etter mitt syn er 5 minutter klart innenfor det tillatte, mens 10 minutter er for lenge, da har forsinkelsen blitt uforholdsmessig. Situasjonen i NM var dermed et grensetilfelle.

På tide med en innstramming?

Det har vært mange kontroversielle hendelser i forbindelse med sykdom/skade på banen. Etter mitt syn burde det vurderes nøye å utforme et regelsett med faste tidsgrenser, slik at det er mer forutseelig for spillerne når de må velge mellom å spille videre eller trekke seg. I dag er dette i for stor grad opp til den enkelte oppmanns skjønn. Hensynet til likebehandling har fått for liten vekt slik jeg ser det.

• Tekniske funksjonærer og medlemmer av sekretariatet skal fremstå nøytrale

Det er en selvfølge at oppmann, dommere, linjedommere, lege/fysio og andre tekniske funksjonærer ikke kan applaudere eller rope sin støtte til spillere når de er i tjeneste, men dette gjelder også hvis de «i sivil» er tilstede som tilskuere på andre tidpunkter. Tekniske funksjonærer er avhengig av spillere og laglederes tillit og respekt; et ønske om å støtte bestemte spillere eller lag må de la få utløp som alminnellige tilskuere på turneringer der de ikke virker som tekniske funksjonærer. Dette innebærer selvsagt ikke et forbud mot å juble for gode prestasjoner, det er aktivitet som «harcore fan» som er problematisk.

Etter mitt syn må det samme i hovedsak gjelde de som arbeider i sekretariatet med å rope opp kamper, dele ut baller, fordele dommere mv.  Denne gruppen er ikke definert som  «tekniske funksjonærer», men det tar seg dårlig ut om det til stadighet jubles høylydt fra sekretariatsbordet, eller i umiddelbar nærhet av det.  Sekretariatet er en funksjon der enkeltspillere og lagledere henvender seg med diverse spørsmål, for eksempel om oppstarttidspunkt og kamprekkefølge. De som arbeider i sekretariatet bør derfor fremstå objektive og nøytrale mens de er i tjeneste. Jeg har  derimot ingen innvendinger mot at dette personalet ifører seg «supporterhatten» i sin fritid. Noe annet ville være å trekke nøytralitetsprinsippet for langt.

Hilsen fra
Rune Bård Hansen
Leder oppmann- og dommeruvalget