Strategiplan

Delmål: Godt samarbeid mellom NBF og klubber i Norge

Badmintonklubbene i Norge legger ned en betydelig innsats i å utvikle badmintonmiljøet lokalt, og det er viktig at klubbene opplever å ha et godt støtteapparat i forbundet. Det betyr at det må være gode kommunikasjonslinjer som gjør det enkelt for klubber å ta kontakt og få hjelp og støtte til sitt trenerutviklingsarbeid på lokalt nivå.
Klubbene har dessuten unik kunnskap om eget klubbmiljø og kan bidra med å identifisere personer som har interesse for og lyst til å utvikle seg som trenere, men også å finne personer som klart har et trenertalent som bør stimuleres videre. Klubbene har også en nøkkelposisjon med tanke på å få god nasjonal spredning i trenerutviklingen. Samtidig, for å lykkes med trenerutvikling i norsk badminton, er det et mål at arbeidet forankres i forbundet.

Det vil gi bedre grunnlag for å jobbe langsiktig med trenerutviklingsarbeidet.

Strategi:

Strategisk klubbutvikling

Hovedmål

Strategisk klubbutvikling skal tilrettelegge og hjelpe klubbene til å drive egen klubbutvikling på en strategisk måte innen spesifikke områder.

Hovedmålet med strategisk klubbutvikling er å øke antall medlemmer, og få en kvalifisert formening om hvordan vi skal få flere badmintonspillere i fremtiden. Samtidig skal prosjektet legge til rette for at tillitsvalgte i klubber får bedre og enklere verktøy for å drive effektivt samtidig som de føler glede og mestring i sine gjerninger. Sentralt i denne strategien vil være å få større klubber som er mindre sårbare både med hensyn på spillere og tillitsvalgte.

NBF’s satsingsområde «Strategisk klubbutvikling» skal ha som mål å tilrettelegge og hjelpe klubbene til å drive egen klubbutvikling innen spesifikke områder. Klubbene skal gjennom dette bli bedre rustet gjennom ett bedre mottakerapparat og gjennom bedre klubbledelse og klubbdrift. NBF skal utarbeide verktøy, metoder og prosesser som klubbene kan ta i bruk for å oppnå dette.

Delmål:
Lokalt/regionalt:

• Ta i bruk digitale innsiktsverktøy som survey, bedreklubb etc. i klubbene, for å ta bedre strategiske valg basert på data og innsikt.

• Ta i bruk regionale klubbveiledere i å følge opp klubbenes utvikling regelmessig.

• Ta i bruk diverse opplæringsmateriell, prosess- og metodemaler for å jobbe med strategisk utvikling på klubbnivå.

• Sette klubbutviklingsstrategier lokalt i klubbene og kretsene, med tydelige målbare mål, og plan basert på gitte metoder.

Delmål:

Lokalt/regionalt:

• Oppmerking og utstyr til badminton i alle skolehaller
  Tippemiddelstøtteslikatogsåskolehaller(avstornokstørrelse)blirstøttet.

• Oppmerking og utstyr til badminton i de fleste flerbrukshaller

• Tilgjengelighet for badminton i flerbrukshaller der det er klubber

• Minst en hall som kan benyttes til mesterskap og rankingturneringer i hver region

Nasjonalt

• Gratis/subsidiert hall-leie i de fleste kommuner

• Veileder for oppmerking av baner i flerbrukshaller.

• Egen badmintonhall i Oslo.

• Stimulere til økt hallbygging.

• Utvikle og vedlikeholde systemer for innhenting av informasjon om planer for nye haller på et tidligst mulig tidspunkt.

• Være rådgivere for potensielle hallutbyggere, og eventuelt også påta seg veiledning i tidligfase, utredning og programarbeid på konsulentbasis.

• Kontinuerlig arbeid for innendørsidrettenes fortrinnsrett i flerbrukshallene.

Utfordringene ligger både i at det må finnes nok haller, at hallene er tilrettelagt for badminton og at badminton får innpass i anleggene. Badminton er en liten sport i Norge der få tillitsvalgte har mange ulike oppgaver. Arbeid mot anlegg er tidkrevende, krever kunnskap og innpass i de rette fora (idrettsråd, idrettskretser). Ofte stiller våre representanter på møter der andre idretter har ansatte med mer tid og bedre kunnskap om problemstillingene.

Mye av arbeid med anlegg er nødvendig å gjøres lokalt. NBF sentralt skal, som i andre situasjoner, fungere som et servicesenter som kan hjelpe og støtte opp i arbeidet som gjøres lokalt samt å være pådriver for de nasjonale mål. Arbeidet rundt anlegg vil bli organisert gjennom anleggsutvalget, men med en større grad av kompetanse på forbundskontoret der det legges inn ressurser til en deltidsstilling mot anlegg.

Evaluering og læring

Norges Badmintonforbund ønsker å være en lærende organisasjon. Strategiplanen vil bli brukt og evaluert på styremøter, og statusrapporter vil bli gitt på de arenaer hvor klubb- og kretsrepresentanter treffer styret (Forbundsting, ledermøter o.l.)
Vi vil evaluere arbeidet slik at vi i fremtiden blir bedre til å nå de målene vi jobber mot. I dette arbeidet ser vi det som meget viktig å ikke bare se på om strategiområdene var riktige, men også evaluerer hvordan vi jobbet for å nå målene.

1.2. Økonomi

Det utgangspunktet som er nedfelt i NBFs budsjetter i starten av inneværende strategiplan, tar hensyn til de økonomiske realiteter vi lever i. Det er lagt opp til et ansvarlig grunnlag for forbundets drift, der man ser for seg mulige satsingsområder innen utvikling uten at dette innebærer negative tall i budsjettet. I perioden vil det være usikkerhet knyttet til inntektene sett i forhold til dagens nivå. Likviditeten er god. I sum viser dette et bra utgangspunkt i den økonomiske basis for NBFs videre utvikling og drift. Som en nødvendig basis for årlige driftsmidler i budsjettet, har forbundstinget tidligere vedtatt en spillerlisens med forsikringsordning samt videreføring av klubbavgiften. Denne type inntekter må det være mulig å justere og regulere etter de føringer som blir lagt av NIF, og ut fra den økonomiske virkelighet vi vil møte fremover. I spesielle tilfeller tillates NBFs styre å endre størrelsen av lisensen og avgiftene for å sikre den aktivitet som er nedfelt i strategiplanen og godkjent av Forbundstinget ved strategiplanen og budsjettene.

Godkjenningsordninger for badmintonutstyr er slik at det kreves et fast inngangsgebyr for å være med i ordningen. Dette gebyret er etablert etter en målsetting som skal sikre gode produkter fra seriøse leverandører. En volumavgift kompletterer ordningen.

Mer spesielle tiltak er fortsatt nødvendig for å opprettholde høy aktivitet. Dette betyr at spesielle aksjoner, kampanjer eller andre tiltak som måtte ha aktualitet og potensiell inntektsmulighet, igangsettes og oppfølges av forbundsstyret. Forrige Forbundsting opprettholdt vedtaket om et landslotteri. Det er en forutsetning for å opprettholde vårt aktivitetsnivå at det gjennomføres et slikt lotteri, og det er en forutsetning at lotteriet organiseres slik at inntektene som er budsjettert blir oppnådd. For å sikre dette må det fortsatt være obligatorisk å selge lodd for klubbene. I motsatt fall vil et lotteri ikke være hensiktsmessig, noe som igjen vil medføre behov for å endre budsjettene pga. reduserte inntekter.

Det skal arbeides videre med sponsoravtaler, som en del av NBFs inntektsgrunnlag. Fortsatt stor innsats fra forbundskontoret og forbundsstyret i perioden er nødvendig på dette feltet. Kontoret ved generalsekretær, sammen med president og visepresidenter, har spesielt ansvar for dette arbeidet. NBF har både egne sponsoravtaler og avtaler i samarbeid med de 13 andre særforbundene i Særforbundsalliansen (SFA).

Det skal arbeides med følgende økonomiske målsettinger:

• Det arbeides kontinuerlig med nye inntektsbringende tiltak som skal komme alle nivå i organisasjonen til gode.

• Opprettholde god likviditet og solid grunnøkonomi.

• Arbeide for sponsorinntekter på forbundsnivå.

• Gjennomføre landslotteri, der alle må bidra til salget.

1.3. Administrasjon

Forbundskontoret skal være et service- og kompetansesenter for badminton, for interne og eksterne brukere. De ansatte skal derfor i nødvendig grad delta i kurs og møter for å ha høyt kunnskaps- og kompetansenivå. Det er videre forutsatt at de ansatte er aktivt til stede på NBFs arrangementer.

Hovedoppgaven for de ansatte på kontoret er å initiere og iverksette forbundsstyrets vedtak, og å være delaktige drivere i forskjellige utviklingstiltak. Andre viktige arbeidsområder er: Generell kontoradministrasjon, økonomikontroll og budsjettoppfølging, regnskapsførsel, administrasjon av kurs- og utdanning, koordinering av propaganda- og markedsføringstiltak, arbeide med inntektsbringende tiltak, fungere som kontaktledd til NIF og andre særforbund samt andre samarbeidende organisasjoner. Ved siden av dette, saksforberedelse og utredningsvirksomhet for NBFs styre og arbeidsutvalg. Deltakelse i nasjonale og internasjonale møter etter behov.

I dag har kontoret funksjonelle lokaler, med areal tilstrekkelig for dagens og morgendagens virksomhet.

Kontoret skal være moderne med optimal grad av hjelpemidler for den daglige drift, samt for kommunikasjon og tilgjengelighet for alle medlemmer i NBF.

Målsetting:

• Aktivt og teknisk moderne forbundskontor som dynamisk sentrum for NBF.

• Vektlegge høyt kunnskaps- og orienteringsnivå på forbundskontoret.

• Neste generalsekretær/daglig leder skal ansettes på åremål.

2. FORBUNDSNIVÅ, KRETSNIVÅ OG KLUBBNIVÅ

2.1. Forbundsnivå

Forbundet ledes pr. i dag av et forbundsstyre som er bygget opp etter et prinsipp der lederne i fire fagkomiteer, samt en ungdomsrepresentant, deltar i styrearbeidet sammen med to frittstående visepresidenter og presidenten. I tillegg etableres egne utvalg etter behov, for eksempel for anlegg, integrering/funksjonshemmede og ungdom.

Forbundskontoret skal fungere som det dynamiske sentrum for impulser fra den daglige drift i klubber og kretser. Forbundsstyrets medlemmer skal engasjere seg i sentrale idrettslige sammenhenger i Norges Idrettsforbund, og også i internasjonale fora, der det er mulig å gjøre sitt syn gjeldene.

Det er en forutsetning for vekst og løsning av de oppgaver forbundsstyret er pålagt av forbundstinget, at man har en solid bemanning i komiteene. Det er således viktig at de underliggende ledd er villig til å stille med representanter som kan bidra til løsning av felles oppgaver. Styret ser en utvikling i retning av mindre ressurser til bruk i frivillig arbeid også på forbundsnivå. NBF bør til enhver tid vurdere hvordan utviklingen kan møtes fremover. Målsetting på forbundsnivå er å iverksette strategiplanen, samt å delta aktivt i nasjonal og internasjonal idrettsledelse.

2.2. Kretsnivå

Forbundet følger idrettens vanlige organisasjonsoppbygging, dvs. klubb, særkrets og forbund. Noen av kretsene er meget aktive, mens andre er mindre aktive. Det er gjort et stykke arbeid for å få alle kretsene til å fungere godt i den siste perioden. Arbeidet er ikke fullført og må ha fokus videre. Det vil også vurderes eventuelt endring av kretsgrensene i og med at fylkesgrensene nå er endret. Tettere kontakt mellom kretsen og forbund - klubb må være et av målene fremover.

Det er ønskelig at alle kretsene er organisert etter samme mønster som forbundets sentrale styre. Dette letter arbeidet og kommunikasjonen mellom de forskjellige ledd i NBF. Kretsene skal bla arbeide med:

• Lagserier

• Treninger for kretsens beste spillere

• Lederutdanning

• Dommerutdanning

• Terminliste

• Anlegg

• Tid i haller

• Kontakt med det offentlige

• Klubbene i kretsen

2.3. Klubbnivå

Klubbene arbeider ut fra hovedlinjene i strategiplanen, kretsenes planer og klubbenes prioriteringer vedtatt på sine respektive årsmøter. Klubbene bør i sine planer ta opp hovedprioriteringene i langtidsplanen og kretsenes planer. Sentrale arbeidsområder i perioden i prioritert rekkefølge for klubbene er følgende:

• Bedre klubbdrift gjennom økt bevisstgjøring og målrettet arbeid (NIFs start- og oppfølgingsmøter klubbutvikling vil være sentrale virkemidler, sammen med spesifikke NBF-tiltak rettet mot klubbene)

• Satse på rekruttering av barn og ungdom, og på tiltak for å beholde disse i organisasjonen

• Øke trenerkapasiteten

• Utdanne dommere

• Økt satsing på trivsel og godt klubbmiljø

• Arrangere gode og inspirerende turneringer

• Økt engasjement i nærmiljøet, engasjement i og om mulig representasjon i kontaktutvalgene/ idrettsråd i kommunene

• Engasjement og deltakelse i særkretsens og idrettskretsens arbeid

• Flere jenter/kvinner med

• Etablere en treningskultur som også tilgodeser potensielle toppspillere

3. KOMITEENE

3.1. Kompetanse

Innen kompetanse er trenerutvikling et spesielt strategiområde med en egen beskrivelse ovenfor.
Kompetansekomiteens hovedoppgave er å legge forholdene til rette for kompetanseheving i klubber, kretser og på forbundsplan. Arbeidet skal heve det generelle badmintonfaglige nivå i landet, herunder skolering av nye tilhengere av badmintonsporten.

3.2. Konkurranse

Konkurransekomiteen har ansvar for terminlisten og at konkurranseaktiviteten gjennomføres etter gjeldende turneringsreglement og bestemmelser, og at disse er i tråd med NBFs sportslige prinsipper.

3.3. Toppidrett - Sportslig utvikling

NBF skal jobbe målbevisst for å høyne nivået på våre beste utøvere både i aldersbestemte klasser og for senior. Nasjonalt toppsatsingssenter i Oslo, regionale satsingssentre og optimalisering av rammebetingelser for de beste skal fokuseres på for å motivere spillerne til å satse maksimalt på badminton, og på sikt høyne nivået på norsk toppbadminton.

3.4. Utvikling

Innen utvikling er strategisk klubbutvikling et eget stragegiområde med en egen beskrivelse ovenfor.
Utvikling betyr blant annet prosess, forbedring og framgang. Gjennom nytenking og forskjellige vinklinger skal utvikling påvirke NBF sin drift og fremtidige resultater, både praktisk og økonomisk. Arbeidet styres av planer lagt for området. UK-kontakter på klubb- og kretsnivå bør kunne fungere som ressurspersoner i dette arbeidet.

3.4.1 Ungdom

Utvalget skal arbeide i tett samarbeid med ungdomsrepresentanten i forbundsstyret og komiteene. Utvalget bør ha medlemmer i alderen 16 – 25 år rekruttert fra flere områder av landet. Skal vår idrett få tak i de spillerne som kan gi badminton et løft er det helt avgjørende at vi har et godt tilbud til barn og ungdom. Ungdomsutvalget fokuserer i hovedsak på ungdom fra 13 år. Ved å lytte til ungdommen og legge opp aktivitetene på deres premisser vil vi forhåpentligvis både rekruttere nye ungdommer og sørge for at de som allerede er betatt av sporten forblir og er med inn i voksen alder. Tilbudet til barn og ungdom må både være preget av lek og metodisk og variert badmintontrening. Det avgjørende er å lage et tilbud som er både spennende og miljømessig godt.

3.4.2 Integrering

Integreringsutvalget i Norges Badmintonforbund har som mål å tilrettelegge, slik at personer med en funksjonsnedsettelse skal få mulighet til å spille badminton i en klubb. Utvalget ønsker videre å gi trenere i norske klubber kompetanse slik at de er trygge hvis personer med en funksjonsnedsettelse kommer og ønsker å spille badminton.

3.4.3 Anlegg

Anlegg er foreslått som et eget strategiområde med egen beskrivelse ovenfor. Organisasjonsmessig vil det fremdeles være et Anleggsutvalg med et spesielt ansvar for å arbeide med tilrettelegging av anlegg for badminton og gjennom dette bl.a. bidra til utbredelse av sporten. Arbeidet vil i stor grad være styrt av planene lagt for dette strategiområdet, noe som vil kreve mer kompetanse og ressurser.

3.4.4 Utebadminton

I en periode har vi satset på Crossminton. Dette vil vi i perioden fremover tone ned, mens vi i større grad vil satse på AirBadminton. AirBadminton ligger under det internasjonale badmintonforbundet, og de har nå utviklet både en egen ball og egne spilleregler.